Avhør, alvorlige beskyldninger, fengsel og flukt var prisen Makset måtte betale for å bli en kristen

Det var som 12-åring at Makset fant ut at han var adoptert. Det gjorde ham skamfull – og han mistet all livsgnist.

– Jeg prøvde å ta livet mitt noen ganger, forteller Makset. Som sekstenåring begynte han å søke etter fred i islam. Han ba på arabisk, som vanlig er, og leste mye om islams historie i Sentral-Asia. Det plaget ham å finne ut at religionen var blitt utbredt på voldelig vis.

– Vokste du opp i et tydelig muslimsk hjem?

– Nei, på ingen måte. Han ble stort sett advart mot religiøsitet på skolen. Motstanden mot ekstremisme er sterk i Usbekistan. Myndighetene ser helst at muslimer forholder seg avslappet til sin tro.

Kristne opplever også stor motstand. Det er forbudt å drive uregistrert kristen virksomhet.

Ble kristen etter samtale med kamerat

Det var to spørsmål som fikk Makset til å bli nysgjerrig på kristen tro. Han var 20 år og møtte en barndomskamerat som virkelig hadde endret seg etter at han var blitt en kristen. Først spurte han: «Vet du at det er en Gud som er veldig glad i deg?»

– Det gjorde et sterkt inntrykk. Jeg tenkte på mine biologiske foreldre som ikke hadde elsket meg, men som hadde forlatt meg. Da virket det utrolig at Gud var glad i meg.

Makset fikk spørsmål om han ba på arabisk, og svarte ja. Så spurte han: Men forstår ikke Gud karakalpakkisk? Så forklarte han at han ba til Gud på sitt eget språk – med hjertet.

Samtalen med barndomskameraten fikk Makset til å tenke mye. En stund etterpå prøvde han igjen å spore opp kameraten. Han ville høre mer. Da fortalte kameraten om Jesus, og spurte om Makset ville ta imot ham. Av en eller annen grunn var han ikke i tvil, men svarte ja.

– Jeg hadde tenkt at Jesus var russernes Gud, og at jeg måtte be på russisk. Men jeg ba til Jesus på karakalpakkisk, og følte at noe endret seg. Livet ble annerledes med en gang.

Ofte i avhør

– Tenkte du over at det kunne by på problemer å være en kristen?

– Egentlig ikke. Jeg var bare på jakt etter fred, sier Makset. Han forteller at Gud ga han en gave til å forkynne evangeliet. – Så uansett hvor jeg gikk, fortalte jeg om Jesus.

Jeg tror at kanskje tusen personer har tatt imot Jesus på grunn av mitt vitnesbyrd. Mange av disse er blitt ledere og pastorer.

Rett etter at han ble en kristen, giftet Makset seg med Aigul. Hun var ingen kristen, og Makset hadde ingen tanker om at dette var problematisk.

Men det tok ikke lang tid før kona kom med sterke protester og advarsler til mannen. På et tidspunkt ba hun om at han måtte velge mellom henne og Jesus.

– Da sa jeg at det var umulig. Jeg sa: «Jesus er min Gud, men du er min kone», forteller Makset og legger til at kona etter noen måneder også tok imot Jesus.

På denne tiden ble det sterk vekst av kristne i denne delen av Usbekistan. Makset forteller at det fantes én husgruppe i 2000. Fem år senere fantes det nesten 100. Makset var en av lederne. Og ganske raskt fikk han problemer med politiet. Han ble ofte kalt inn til avhør, og fikk flere bøter.

Fluktet til hovedstaden

I 2007 merket Makset at forfølgelsen og presset økte. Politiet beslagla alle dokumentene hans. En dag satt han i avhør hos politiet da kona hans ringte på mobilen.

Hun var gravid i åttende måned og gråt i fortvilelse. Hun fortalte at leiligheten var full av politifolk som ransaket alt de eide.

– Da reiste jeg meg opp og løp ut av avhørsrommet. Døren stod tilfeldigvis oppe. Noen etasjer nedenfor, ved hoveddøren til politistasjonen, møtte jeg en vakt som stod i telefonen. Han trodde nok at jeg var fri til å gå, sier Makset.

Da han kom hjem møtte han politiet som var på vei ut av leiligheten. – De prøvde ikke å stanse meg. Antagelig trodde de at jeg var sluppet løs.

Men Makset ble ikke lenge hjemme. Han dro til en kamerat. Ikke lenge etterpå ringte Aigul og fortalte at politiet var i ferd med å bryte seg inn i leiligheten. Da bestemte Makset seg for dra til hovedstaden Tasjkent med kameraten. Den lå 110 mil unna. På veien var det 28 kontrollposter.

– Jeg hadde ingen papirer, men det gikk fint. Gud passet på oss, sier Makset. I Tasjkent ble han anbefalt å flykte videre. Det var et forståelig råd. Da organisasjonen Åpne dører i 2008 presenterte de 50 landene der kristne blir mest forfulgt, havnet Usbekistan blant de ti verste.

Reddet av politimann

Dermed flyktet Makset fra Usbekistan til nabolandet Kazakhstan. Det ble en krevende flukt. For å komme over grensen, kledde han seg ut som en gjeter. Han kom seg inn i en taxi der det satt en politimann.

– Da sa jeg til Gud: «Hvorfor?» Jeg våget ikke å si et ord. Han ville hørt med en gang at jeg ikke var fra Kazakhstan, forklarer Makset. Derfor lot han som om han sov – mens hjertet hamret i brystet.

Etter en stund stanset taxien opp. Foran var det en kontrollpost. Alle måtte vise frem papirer og identifikasjon. Makset tittet ut av vinduet og vurderte å flykte. Men det det var bare et åpent steppelandskap rundt ham.

– Da det var vår tur, tittet vaktene inn i bilen. De så politimannen og sa: «Dette er våre folk». Dermed kunne vi kjøre videre, sier Makset og forteller at han hadde lyst til å omfavne politimannen.

Startet menighet i Kazakhstan

I Kazakhstan slo Makset seg ned i hovedstaden Almaty. Han fikk tilbud om å reise til både USA og Sverige, men det ville ikke Makset.

Isteden startet han en menighet som særlig henvendte seg til karakalpaker. Ni måneder etter at han flyktet fra Nukus, kom kona Aigul med tre barn. Sistemann ble født etter at Makset flyktet.

Men det stabile familielivet ble kortvarig. Bare noen dager etter ble Makset arrestert.

Han ble utsatt for harde forhør og ble slått. Antagelig var det internasjonalt press som bidro til at han ble satt i frihet. – Jeg ble hentet i fengslet av representanter for FN.

De neste årene fortsatte Makset med å fungere som pastor. Familien bodde i kummerlige kår. Men han kjente et sterkt kall til å fortelle om Jesus blant folket sitt. Derfor ville han ikke flykte.

Truet med utlevering

Høsten 2012 ble imidlertid situasjonen forverret. Igjen ble Makset arrestert. Han ble møtt av sterke anklager fra usbekiske myndigheter.

– De beskyldte meg for å være terrorist, ekstremist og fundamentalist, og separatist (det vil si å arbeide for å løsrive Karkalpakstan fra Usbekistan – en veldig alvorlig anklage) forteller Makset. Alle anklager bygde på det faktum at han hadde drevet uregistrert menighetsvirksomhet.

– Da fikk jeg igjen muligheten til å søke asyl i Sverige. Denne gangen svarte han ja. Få dager senere ble han kjørt rett fra fengslet og til flyplassen. Kona Aigul ventet deres femte barn. Så fløy hele familien til Tyskland og deretter til Sverige. Der har familien snart bodd i tre år.

Familien på syv har engasjert seg i byens pinseforsamling. Det var gjennom menigheten at han fikk jobb i en bilforretning som drives av noen i menigheten. Idag deler han vitnesbyrdet sitt på Svensk. Kallet til å fortelle om Jesus lever fortsatt.