– Vi tror ofte at vårt liv er det verste, men om man så i noen andres skap, ville man ikke byttet sin egen dritt med deres

Hovedfiguren i filmen «Mid90s» er 13 år gamle Stevie (Sunny Suljic) som vokser opp sammen med en storebror som mishandler ham og en enslig mor som strever med sitt.

Oppvekst på 90-tallet

Filmen gir deg et vel gjennomført møte med tiden som var preget av Nintendo, skating, tennissokker, sine klær og sitt hår, og du blir kjent med Stevie og en helt spesiell gjeng. Man blir enda mer nysgjerrig på livene til hver enkelt, og  lengter etter en film om de også.

Stevie observerer nøye denne lokal skate-gjengen og søker kontakt med dem, samtidig som han øver seg ivrig på skateboardet hjemme. Inkluderingen i gjengen skjer gradvis, og det er både rørende og morsomt å se samspillet deres.

Selv om mange ikke kjenner seg igjen i denne kulturen og det som preget den, blir du kjent med de unike karakterene. Det sterke behovet som vi alle har for fellesskap og bekreftelse kommer tydelig frem.

Ut å prøve livet

Stevie får smaken av både å drikke, røyke, banne, løpe fra politiet og «hooke», selv om han er for ung til det meste og at det ikke akkurat er idealer vi vil ungdommen skal strebe etter i hvilken som helst setting.

I gjengen forholder man seg ulikt til disse tingene, og den med høyest status hos alle, står imot noe av dette. Ingen av delene blir glorifisert.

På et tidspunkt i filmen får Stevie en trøstende samtale med den alle ser opp til, Ray, hvor han sier disse velvalgte ordene:

– Vi tror ofte at vårt liv er det verste, men om man så i noen andres skap, ville man ikke byttet sin dritt med deres

Mid90s er en annerledes og fin film som gir oss innsyn i et miljø og liv som sannsynligvis er ukjent for mange. Den er både morsom og klok i sin skildring av disse ungdommene og tidspunktet de levde på, som også er relevant for oss i dag.