– Utvikling er ikke fremskritt hvis det fører oss tilbake moralsk

Mange ser lyst på en høyteknologisk fremtid, med stadig mer bruk av kunstig intelligens (AI) og blanding av menneske og maskin for å forbedre menneskeheten (som gjerne kalles transhumanisme).

Andre er mer skeptiske til hvor denne utviklingen tar oss.

Det er derfor ekstremt viktig å tenke over hvilke deler av den vitenskapelige utviklingen som er god og hvilke som ikke er det.

Dette er ett av temaene som tas opp i boken Thulcandra. Thulcandra er siste bok i C.S. Lewis sin rom-trilogi, og den har akkurat blitt oversatt til norsk (originaltittel: That Hideous Strength).

«Narnia for voksne»

Triologien er en fantasi-serie som noen kaller “Narnia for voksne”. Narnia-serien, som nok er C.S. Lewis sine mest kjente bøker, er fiksjonsfortellinger som nokså tydelig forklarer ulike deler av den kristne fortellingen, men på en annen måte.

Litt som når Jesus fortalte lignelser for å få frem poenger og forklare sannheter på en måte som tilhørerne bedre forsto.

Det samme gjør Lewis i romtrilogien. Gjennom en fiktiv fortelling formidles mange sannheter om Gud, mennesket og det kristne livet.

Bøkene er spennende i seg selv, men for de som ikke umiddelbart forlokkes av fantasy- og sci-fi-sjangeren, er de interessante å lese for å se etter bakenforliggende temaer boken tar opp.

Sette grenser for teknologien?

Og ett av temaene som tas opp er blant annet spørsmål om hvilke grenser vi skal sette for teknologien.

Skal vi la teknologien ta oss så langt den kan? Eller skal vi begrense den?

I denne debatten vil vi som alle andre steder møte ulike syn og holdninger.

Noen mener vi bør benytte oss av vitenskapen så langt det lar seg gjøre. Men Thulcandra derimot (så vel som mange andre SciFi-filmer og bøker) advarer oss mot å la vitenskapen løpe løpsk.

Vi må begrense teknologien ved hjelp av etikk og moral, ikke la vitenskapen få gå så langt den vil. Utvikling er ikke fremskritt hvis det fører oss tilbake moralsk. 


Vitenskap og kunnskap i seg selv var nøytralt, og kunne brukes til både godt og ondt.

Thulcandra ble utgitt I 1945, samme år som andre verdenskrig ble avsluttet, og hvor man nettopp hadde sett alvorlige konsekvenser av utvikling og vitenskap brukt til å skade heller enn å gjøre godt.

Helt fra opplysningstiden på slutten av 1700-tallet, hadde man hatt et håp om at økende vitenskap og økt kunnskap skulle føre til fremskritt og gjøre verden til et bedre sted.

Men etter to verdenskriger på starten av 1900-tallet, så man at vitenskap i seg selv ikke var nok til å gjøre verden bedre. Vitenskap og kunnskap i seg selv var nøytralt, og kunne brukes til både godt og ondt. Og vi mennesker var i stand til å bruke den til ondt.

Det er slående hvor relevant dette er for oss I dag også, med stadig raskere teknologisk utvikling.

Helbrede eller forbedre mennesker?

Mange som har en naiv forestilling om at økt kunnskap og vitenskap i seg selv er nok til å skape «paradis» overser en viktig side ved menneskenaturen. Nemlig at det i tillegg til mye godt er mye ondt i oss.

Vi er ikke perfekte skapninger, og har det i oss å gjøre ting som skader andre hvis det kan gagne oss selv.

Denne «feilen» i mennesket kaller Bibelen synd, og er grunnen til at vi alle trenger Jesus. Det er også grunnen til at vitenskap og teknologi kan benyttes til å ødelegge, selv om det skapes for å forbedre.

Mange ting ved utviklingen vi står overfor, vil være veldig nyttig, og mye kan hjelpe mennesker til å bekjempe sykdom og helbrede mennesker. Dette er gode ting.

Men det er en forskjell fra ønsket om å helbrede mennesker til å forbedre mennesker, slik mange innenfor transhumanismen jobber for.

Et kompass å navigere etter

Det er ikke alltid så lett å vite hva som leder til det gode og ikke. Vi ser kun veldig begrenset. Derfor er det viktig å ha et kompass å navigere ut fra og en trygghet å hvile i.

I en tid av lynrask utvikling, usikkerhet og frykt for hva fremtiden vil bringe, er jeg derfor veldig takknemlig for at jeg kan legge livet mitt i Jesus sine hender, og la ham få være fundamentet jeg bygger livet mitt på, og styrer valgene mine etter.

Og at uansett hva som skjer her på jorda, er jeg trygg hos ham i evigheten.