Fantasifull, dyp og mystisk reise i lengselen mot himmelens porter
The grey havens er Indie-folk-pop på sitt beste. Men det er et minus med plata.
Det er ekteparet Dave og Licia Radford som står bak folkpopduoen The Gray Havens. Bandnavnet er hentet fra Ringenes Herre og viser til havneporten der skipene seiler ut til land langt borte.
Med den nerdeinfoen på plass, får vi en større forståelse av deres tredje album: The Ghost of a King.
Berører og vekker fantasien
Albumet åpner med låta ”Ghost in the Valley” og med en enkel, melodiøs åpning tas vi med ut på en ytterst behagelig reise. Musikken er letthørt, samtidig som tekstene berører, vekker fantasien og er fylt med både dybde og kraft.
Gjennom tittellåta ”Ghost of a King” og ”Take this slowly” minnes vi på at vi ikke trenger å lengte fremover, men at vi kan komme til kilden og med nåde klare oss daglig.
Blir ført til korset
Lengsel er et gjennomgående tema, men presenteres i alle former, og videre får vi høre ”Band of Gold”, en ærlig og inderlig sang mellom mann og kone. Med metaforer og fortellinger, blir evangeliet forkynt gjennom de neste sangene, og vi blir ført hen til korset med ”At Last the King”.
Plata har vidde, samtidig som den er helhetlig og avrundes perfekt med sangen ”Go” og teksten: It’s gonna go in the blink of an eye… One day your heart will make it home.
Duoen vil ta deg med på en fantasifull, dyp og mystisk reise i lengselen mot himmelens porter. Dette er indie-folk-pop på sitt beste og det eneste minuset jeg fant ved albumet, er at det er altfor kort.