The Blind Side

The Blind Side er en skikkelig kvalmende søtladen film. Den er breddfull av perfekte, unyanserte episoder og karakterer, og handlingen er så latterlig rett frem, så usannsynlig og ‘american dream’-preget at man nesten ikke kan ta filmen seriøst.
Det er bare én ørliten detalj: Historien er sann. Og fra 2000-tallet. Så jeg må faktisk bare svelge i meg kvalmen og tillate meg selv å få en perfekt frisert, storslått sørstatsfønet bakoversveis i kinosetet.
Filmen forteller historien  om hvordan Michael «Big Mike» Oher, etter å ha vokst opp i en rekke forskjellige fosterhjem og blitt fullstendig ignorert av skolevesenet, plutselig opplever å bli sett. Den rike, vakre, bestemte og nærmest gjennomført gode kristne sørstatsfrua Leigh Anne Tuohy åpner hjemmet sitt, seg selv og den like perfekte og strigla familien for Michael, og med oppbacking og en god dose egen snill-som-et-lam-personlighet opplever han endelig å få hjelp på skolen, være del av et trygt fellesskap og få utvikle sine evner, både som student, bror, sønn og fotballspiller.

Det er kort sagt veldig, veldig amerikansk

Sandra Bullock vant  nettopp en Oscar for rollen som kristne Leigh Anne, og generelt sett er filmen preget av flott skuespill av alle involverte. Riktignok fremstår en del av karakterene som om de knapt har noen feil, og nettopp det er kanskje filmens svakeste punkt. Det er nemlig veldig lite dramatisk konflikt å spore. Tuohy-familien fremstår tidvis litt som glansbildekristne, mer enn som levende kristne mennesker med hverdagsproblemer. Det er kort sagt veldig, veldig amerikansk. Men så er det jo også veldig vellaget amerikansk, og når familien etter sigende faktisk er særdeles flotte folk i virkeligheten også, så bikker det over på den rette sida av en hårfin linje likevel. Og ikke minst får Bullock masser av muligheter til å bruke sin strålende komiske timing for alt den er verdt. For det er ikke bare gode gjerninger, det er moro også!
The Blind Side  er ikke ment å være en kristen film. Men likevel blir den nærmest det, i sin inspirerende skildring av hvordan det å være en barmhjertig samaritan i tillit til både Gud og fremmede menneskers godhet, virkelig kan føre til store ting. Handlingen er klinisk blottet for gudstjenester og menighetsliv, men Tuohy-familien lever ut troen sin i hverdagen. Og selv om Gud ikke er ment å være en handlende aktør i filmen, kunne jeg som kristen ikke annet enn å bli slått av Guds tydelige hånd gjennom historien.

« Sjelden har en film om familieliv i det amerikanske bibelbeltet hatt så gode skuespillere«

Det er ikke  for spenningskurven du skal se denne filmen. Det er for den gode følelsen og inspirasjonen som du garantert vil sitte igjen med. For kort sagt: Det er håp, og det nytter å hjelpe. Det føles godt å se folk som tar troen på alvor, og som lever Guds vilje heller enn å prate om den. Og sjelden har en film om familieliv i det amerikanske bibelbeltet hatt så gode skuespillere. Det i seg selv er egentlig verdt billetten.

Foto: Warner Bros./Sandrew Metronome