UP Tilbake
Switchfoot – Vice Verses

Switchfoot – Vice Verses

En av deres beste plater hittil.

CD:

Switchfoot: Vica Verses
2011

Switchfoot er tilbake, med oppfølgeren til fantastiske Hello Hurricane, deres både kommersielt og, etter min mening, også musikalsk og innholdsmessig mest suksessfulle album hittil. Med den plata ga guttene seg selv en ganske høy standard å leve opp til.

Heldigvis for både  oss og dem, innfrir de med sitt nyeste album, det åttende i rekken. Vice Verses viser til fulle at det er fullt mulig å bare bli bedre og bedre etter femten års intens musikkvirksomhet.

Her er det ikke snev av hverken slitasjeskader eller rutine. Derimot er albumet variert, spennende og tidvis nærmest litt eksperimentelt, samtidig som det gir oss det beste av alt vi allerede har lært å elske ved bandet.

Switchfoot er et band i stadig åndelig og kunstnerisk vekst og utvikling

Musikalsk sett trekkes  linjene noe tilbake til sounden fra de aller første platene deres, men suppleres med den råere sounden vi ble introdusert for på Hello Hurricane. Samtidig er det tydelig at Switchfoot er et band i stadig åndelig og kunstnerisk vekst og utvikling, for den poetiske kvaliteten på dette albumet er minst like god, om ikke bedre, enn på den fantastiske forrige plata.

Ikke minst er  det en reflektert og ganske vågal plate. Den handler om hele livet, hele livsreisen, med alle de oppturer og nedturer det innebærer – ikke minst som kristne. Her tas de vanskelige spørsmålene opp, som i tittellåten som spør både «Where is God in the earthquake?» og «Where is God in the genocide?». Det krever mye å våge å stille slike spørsmål. For de krever svar.

Likevel slutter albumet med håp, i «Where I Belong». Håp for livet her, som de allerede på åpningssporet synger om at også må leves – vi kan ikke bare vente på et liv etter døden, vi må leve det vi har nå også – og håp for evigheten. Det er utfordrende og oppmuntrende lytting.

Et album som har noe for alle Switchfoot-fans

Vice Verses er  et album som har noe for alle Switchfoot-fans. Her får man både opptempo-Switchfoot fra de første albumene, lekne og kreative Switchfoot, svulstige, symfoni-rock Switchfoot, og stille, smålåtne Switchfoot – hvor frontmann Jon Foremans fantastiske vokal virkelig kommer til sin rett. Her er glatte, behagelige partier og smågrumsete, harde gitarriff.

Med Vice Verses har Switchfoot levert et av sine aller beste album. En musikalsk energikilde, med et vell av åndelig dybde som bare vokser for hver gjennomlytting. Fortsetter de denne trenden gleder jeg meg til neste plate allerede. Det gjør jeg jo for så vidt uansett.

Foto: Switchfoot.com

Siste fra hver kategori