Stille Hjerte
Stille Hjerte er en film som handler om aktivdødshjelp og en familie som må håndtere følelser rundt dette. Vi har sett filmen sammen med organisasjonen Menneskeverd, før vi tok en prat om den, aktiv dødshjelp og livshjelp.
29. august 2015
iTro har møtt Helene Pederstad Øien fra organisasjonen Menneskeverd, for å se kinofilmen Stille Hjerte og snakke om filmens tematikk – aktiv dødshjelp. Stille Hjerte handler om en eldre kvinne med den sjeldne, men dødelige nervesykdommen ALS. Hun har samlet sin nærmeste familie og venner til en siste helg sammen. På slutten av helgen skal nemlig hennes mann, som er pensjonert lege, hjelpe henne å ta sitt eget liv.
Når rulleteksten begynner hvisker Helene ”En kan jo liksom ikke klappe, heller.” En får nemlig nesten lyst til å klappe – for filmen er vakker. Den formidler og vekker ekte følelser, på et ærlig vis.
Stille Hjerte tar opp hvor vanskelig det er for familien til den som har bestemt seg for å ende sitt liv. Den viser at det ikke er et valg en tar alene, men at det i stor grad påvirker og påvirkes av de nærmeste. Aktiv dødshjelp aktualiseres gjennom familiemedlemmenes forskjellige følelser, men det blir i liten grad diskutert at det faktisk ikke er lov i Danmark.
Verdighet
”Det er klart at filmen vekker sympati for hovedpersonen. Problemet med Stille Hjerte er at den ikke viser at det finnes et alternativ til å ta livet sitt. Den viser at ja, det finnes en enkel utvei, men ikke at et liv med god pleie, lindrende behandling og omsorg kan være et bedre alternativ. Esther, som hovedpersonen heter, sier selv at hun ikke er redd for å dø. Hun er redd for et uverdig liv frem mot døden. Vi i Menneskeverd mener at svært sårbare mennesker ikke bør bli tilbudt døden som eneste løsning. Vi må heller tilby dem livshjelp og bekrefte deres verdighet livet ut,” sier Helene.
Vi må løfte blikket
Helene sier at vi må løfte blikket fra enkeltsituasjonene, som vi blant annet ser i spillefilmen Stille Hjerte, til å se samfunnsmessig på det. Hun spør om vi i Norge kan ha en lov som hjelper mennesker i en desperat situasjon å ta sitt eget liv (noe som er en reell diskusjon i Norge. Aktiv dødshjelp er lov i fem land i verden). «Vi skal alle dø, men skal vi ha lovfestet rett til å velge når og hvordan vi vil dø?» spør hun.
Ofte blir aktiv dødshjelp omtalt som en verdig slutt på livet, men Øien mener det romantiserer problemstillingen. Hun sier vi må snakke om det som det det er – selvmord.
Følelser som ikke kan styre
Helene er klar i sin tale. ”Døden er endelig. I Norge er det et stort apparat for å hindre at folk tar sitt eget liv. Det er hjelpegrupper, telefonsentraler og lignende for å forebygge selvmord. Hvorfor skal en da gjøre det lovlig å assistere andres død? Å ta et liv må aldri bli en del av helsetjenesten. At man ikke har annet å tilby enn å gjøre slutt på livet, er en krenkelse av menneskeverdet og selve livet. Vi trenger et samfunn som tilbyr livshjelp for alle. Det koster, men det er det vi må bruke pengene våre på. Vi kan ikke velge den enkleste veien – det ville være en kapitulasjon av samfunnet vårt”.
”Stille Hjerte er en film som vekker følelser, men vi kan ikke la følelsene styre vanskelige etiske prinsipper,” slår Helene fast. Hun sier at vi må løfte blikket og se på saken i et større perspektiv.
