Skal en ha noe å si, må en si noe viktig

Den blide Nøtterøy-jenta er god på mye. Aller best er hun på film. Både foran og bak kamera. Og nettopp derfor ble hun head-huntet som programleder til Aftenposten og Plan sitt mini-dokumentarserie om barneekteskap.

De ville lage en serie som forteller historiene til barnebruder i Asia. Noen få av veldig, veldig mange. Hvert år blir 15 millioner jenter under 18 år giftet bort mens de ennå er barn. Det vil si en jente annet hvert sekund.

Disse ekteskapene er i dag en av de aller største hindringene for skolegang, frihet og likestilling for jenter, men også utvikling i fattige land. Serien, «Stuck», er nå lansert i over 70 land.

– Før har jeg alltid kunnet gjemme meg bak kamera, eller i en rolle foran kamera. Denne gangen måtte jeg være meg selv. Det var jeg som skulle møte disse jentene og få være med å fortelle deres historie. Og det skremte meg.

Fra foran til bak kamera

Da Emilie var barn ville hun bli skuespiller. Allerede da hun var 8 år sendte hun håndskrevne brev til casting-agenter. Og etterhvert begynte hun å få roller. Hun fikk spille i reklame, tv og i store filmproduksjoner. Du husker kanskje den søte jenta i Appelsinpiken?

Ballen rulla videre, Emilie ble eldre, og begynte å skjønne at konkurransen var hard. Dessuten så hadde hun fått øyne mer og mer opp for filmproduksjon. For det at hun faktisk kan lage film og fortelle noe viktig. For at hennes stemme kan bli hørt.

Så, da hun gikk på folkehøgskole og studerte skuespill begynte hun og en venninne å skrive et manus sammen. De deltok i en konkurranse, vant ikke, men fikk likevel støtte til å produsere filmen sin. Det var fordi staten nylig hadde kommet med en nysatsing kalt «jentefilm», som skulle få jenter opp og frem i filmbransjen.

Filmen «Blikkfang», som handler om seksuelle overgrep, ble produsert. Den vant mange priser, og vises den dag i dag verden over.

En stemme

Emilie har bestandig hatt et hjerte for de som er i en urettferdig situasjon. Siden «Blikkfang» har hun laget filmer om ensomme gamle og eldreomsorg, prostituerte på gatene i Oslo, flyktninger på Lesvos og mye annet.

..når det er jeg som produserer og står bak, så må jeg si noe som betyr noe.

– Det som går mer og mer opp for meg er at skal en ha noe å si, så må en ha noe viktig å si. Det er ikke alle oppdrag jeg tar som sier mye, som reklamefilmer, men når det er jeg som produserer og står bak, så må jeg si noe som betyr noe.

– Det er fremdeles utrolig mye å lære. Og det er spennende å få være med på større og større ting. For meg er drømmen å til slutt regissere spillefilm, men veien er lang å gå. Likevel begynner jeg å få til ting. Det er viktig for meg å nå de målene jeg har satt meg, selv om det tar flere år.

Bønn, tro og trygghet

Det er også viktig for Emilie å gå i en menighet. Å vende seg til Gud i bønn, når hun er travel og oppgavene er mange. Det er også viktig for henne at de hun jobber med i filmbransjen er klar over at hun er troende.

– Troen min betyr masse i alt jeg gjør. Det er en enorm trygghet å vite at noen passer på meg. For eksempel da jeg gikk alene med skjult kamera i Red Light District i Vietnam, hadde jeg en ro for at jeg var trygg.

Selv om filmene hun har vært med å lage for Plan og Aftenposten ikke er direkte misjonsarbeid, så opplever Emilie at hun fikk en mulighet til å være på en plass Gud ønsket at hun skulle være. Hun fikk gi en stemme til noen som vanligvis ikke har en.

fikk en mulighet til å være på en plass Gud ønsket at hun skulle være.

– Bønn er viktig i mitt liv. Jeg er opptatt av å takke for alt jeg har fått og hvor godt jeg har det. Spesielt etter at jeg var med å spille inn «Stuck», så har jeg fått livet mitt satt i perspektiv. Jeg er blitt så mye mer takknemlig.

– Jeg har kanskje en jobb som er usikker og jeg veit aldri om jeg har jobb neste måned, men jeg har likevel så uendelig mye. Og når jeg har skaperen av universet med meg, så kan jeg jo virkelig få til ting her!

Stuck

Serien «Stuck» ligger ute på Aftenpostens nettsider. Emilie og et filmteam var 6 uker i Sør-Asia og filmen i vinter. Det var lange dager, med sterke inntrykk.

Se serien her: Stuck

– Det er klart at dette er et vanskelig tema å snakke om og å sette på dagsorden. Å møte disse jentene var utrolig sterkt og tøft. Jeg brøyt etterhvert helt sammen. Å se hvordan disse jentene lider, vekker følelser.

Heldigvis kan vi i Norge bidra

– Heldigvis er blant annet Plan inne og arbeider for å stoppe barneekteskap. Heldigvis kan vi i Norge bidra økonomisk fra der vi er og ved å sette fokus på problemene.

Gud har skapt oss og det er håp

Emilie kan bli sint og frustrert over forskjellene. Over situasjonen så mange jenter hun har møtt er stuck i. Hun kan føle seg hjelpesløs.

Når det føles som om ingen bryr seg, så minner hun seg selv på at  vi alle har en mening med hva vi skal her på jorda, og hennes rolle kan være å gi en stemme til de som har gitt opp å bli hørt. Gud har tross alt skapt oss, som har ressurser til å hjelpe.