Hvordan ser det egentlig ut å leve som en disippel i 2025? En ting er å kalle seg kristen, men det er noe ganske annet å være en etterfølger av Jesus.

Denne våren har jeg lest en bok som forsøker å vise hvordan.

Praktiser Veien, skrevet av den amerikanske pastoren John Mark Comer, gir tre hovedpunkter for et sunt og aktivt disippelliv:

1. Vær sammen med Jesus
2. Bli lik ham
3. Gjør som han gjorde

Stort omfang

Når disippelskap er temaet, er det å forvente at boka handler om mange forskjellige ting. For, disippelskap er ikke begrenset til fredag kveld på ungdomsarbeidet eller gudstjenesten søndag morgen – det har med hele livet å gjøre.

Innledningsvis tar han med leseren til nytestamentlig tid, for å se på hva det egentlig vil si at Jesus er en rabbi, og hans følgere disipler.

«Dette var læretidens hjerte og sjel – å være med mesteren din for å bli lik din mester» (s. 29)

Herfra tar han leseren med på en reise for å gjenoppdage hvordan man kan leve som en god, gammeldags kristen i vår tid. Kjernebudskapet er å ta vekk det som stjeler tid, og å skape rytmer for å være nær Gud i det daglige – uansett hvilken livssituasjon man skulle befinne seg i.

Et hjelpemiddel

Jeg tror det er rett å si at Comer har sett seg lei av at mange mennesker kaller seg kristne, men ikke gjør noen innsats for å følge Jesus.

«Det å følge Jesus blir sett på som valgfritt – et viderekommende spor etter omvendelsen for dem som ønsker å gå videre.» (s. 34)

Boka er et tilsvar til dette, og aller mest et hjelpemiddel til deg som vil at livet skal handle om Jesus, men kanskje ikke helt vet hvor du skal starte.

Derfor gir han en hel del ulike tips til ting du kan gjøre. Han er god på å bruke eksempler fra eget liv, som gjør det mer nært og ekte. Likevel sitter jeg ikke igjen med budskapet: «Gjør som meg, så blir alt supert», men heller: «Se om dette kan passe for deg.»

Etter endt lesning kommer dette verset i tankene:

[…] men prøv alt og hold fast på det gode. (1. Tessaloniker 5,21)

Noen effektive grep

Med sine 281 sider kan den nok for enkelte virke som en utfordring å lese, men forfatteren gjør flere grep som hjelper.

For det første er teksten delt opp i kapitler og underkapitler, og dessuten er avsnittene korte. Med mer luft på hver side, frister det mer å fortsette lesingen.

For det andre er boka skrevet med et uformelt og hverdagslig språk. Comer siterer hyppig andre folk, som både kan gi nye perspektiver, men også en pust i bakken.

Hva er du i ferd med å bli?

Alle mennesker er i ferd med å bli noe; spørsmålet er bare hva. Ved å se på hva du bruker tida og kreftene dine på, får du et glimt av hva slags person du blir. Og, som Comer skriver: «Det finnes ingen som blir hellige ved en tilfeldighet.» (s. 48)

Et godt tips til slutt: Jeg leste den sammen med en kompis, og en gang i uka møttes vi for å prate om det vi hadde lest. Det er en måte du kan få enda mer ut av den.