5 ting to Rødt-politikere lærte meg om Bibelen
William Matteus Fonn har lest boka "Sosialistenes guide til Bibelen" og deler fem ting han lærte om å lese Bibelen med nye perspektiver.
17. juli 2026
Rødt-politikerne Mímir Kristjánsson og Sofie Marhaug har gjort noe mange kristne snakker varmt om, men kanskje ikke alltid gjør:
De har lest Bibelen fra perm til perm.
Her er fem ting de lærte meg.
1. Vi leser alle Bibelen med briller
Alle har et utgangspunkt de leser fra, noen briller de tolker gjennom. Kristjánsson og Marhaug leser med knallrøde briller. Mange kristne leser med blå, grønne, lilla eller gule briller.
Spørsmålet er ikke om vi har briller. Spørsmålet er om Bibelen får lov til å pusse dem, ripe dem opp og i noen tilfeller knuse dem, eller om vi stoler på at vår egen tolkning alltid er rett.
Les også: Bibelen leses best sammen med andre
2. Bibelen er ikke mitt personlige partiprogram
Nettopp fordi vi leser Bibelen med våre briller kan vi havne i en grøft når vi leser Bibelen: Vi åpner den for å finne oss selv.
Da blir Jesus en talsperson for det vi allerede mener. Han blir sosialdemokrat, liberalist, konservativ, sosialist, feminist, miljøaktivist eller kulturkriger. Alt etter hvem som leser.
Vi former Jesus i bildet av våre irritasjoner og interesser, og gjør ham til maskot i stedet for Herre.
Derfor er jeg glad for at forfatterne aldri sier: «Jesus var sosialist.»
De vet at Jesus kom for å forkynne Guds rike, bære verdens synd, åpne veien til Far og kalle mennesker til omvendelse.
3. Bibelen sier mye om penger, fattige og samfunnets svakeste
Bibelen gir oss ikke Jesu foretrukne skattepolitikk eller hvordan profeten Amos ville utformet statsbudsjettet.
Men Bibelen er ekstremt opptatt av fattige, enker, foreldreløse, arbeidere, innflyttere og mennesker som blir presset ned av systemer de ikke kontrollerer.
- Profetene raser mot dem som tråkker på fattige.
- Jesus sier at det er vanskelig for en rik å komme inn i Guds rike.
- Jakob gir tydelig beskjed til rike som holder tilbake lønn fra arbeiderne sine.
- Johannes spør hvordan Guds kjærlighet kan være i den som har mer enn nok, men lukker hjertet når en bror eller søster lider nød.
4. Bibelen tvinger oss ut av likegyldighet
For min del er de Bibelske tekstene om sosial rettferdighet både lett å glemme og gjemme.
Da blir det lettere å bygge et liv der komforten vår aldri blir forstyrret av Jesu stemme.
Man snakker ofte om Bibelen som en bok som gir ro og fred, men den burde også gi oss uro og ufred, for alt som skulle vært annerledes.
Slik at vi ser den fremmede på veien, arbeideren som ikke får lønn, flyktningen som banker på, klassekameraten som alltid faller utenfor, og de vi helst vil omtale som «et samfunnsproblem» i stedet for et medmenneske.
Vi blir ikke nødvendigvis sosialister av å lese Bibelen, men vi kan ikke lese Bibelen og forbli likegyldige til sosiale problemer.
5. Vi trenger å lese Bibelen med ikke-kristne
Kristjánsson og Marhaug leser Bibelen uten å bekjenne seg som kristne. De kommer utenfra, og nettopp derfor ser de ting som vi på innsiden kan bli blinde for.
Det er litt irriterende, men veldig sunt.
For en av de største farene for kristne ungdommer er ikke at vi slutter å tro på Bibelen. Det er at vi blir så vant til den at den ikke får overraske oss lenger.
Å åpne Bibelen sammen med noen som ikke tror skaper et verdifullt rom der man kan dele hva man oppdager i Bibelen, og det vil sannsynligvis være ganske ulike ting.