Filmen Kpop Demon Hunters handler om den populære Kpop-jentegruppen Huntrix som i hemmelighet kjemper mot demoner som truer verden.

Filmen kan sikkert være god nok som underholdning – den er tross alt Netflix’ mest sette film noensinne.

Men i tillegg berører den noen temaer som er langt eldre og dypere enn moderne popkultur, som kampen mellom godt og ondt, og temaer om skam og skyld. 

Det gode mot det onde 

Et aspekt er at filmen gjenspeiler en moralsk klarhet – det er en åpenbar kamp mellom det gode og det onde. 

Demonene er virkelig onde – det er en tydelig årsak til at det er så mye kaos i verden. Demonene lever av menneskenes sjeler, de utnytter de svake og sårbare.

På den andre siden ser vi noe grunnleggende godt. Kpop-jentene kjemper mot de mørke kreftene nettopp fordi disse kreftene er onde.

Bibelen tegner et lignende bilde av virkeligheten: Det finnes noe som er virkelig godt og det finnes noe som er virkelig ondt. Universet er ikke moralsk nøytralt – det har en reell moralsk klarhet.

Hvis det stemmer, så gir det mening at historier som skildrer en moralsk klarhet gir gjenklang hos oss.

Vi er også en del av ondskapen

Et annet aspekt er at ondskapen ikke bare er utenfor oss, men at ondskapen også er en del av oss.  

Det kan være lett nok å anerkjenne at det er noe ondt i verden, men komplikasjonen oppstår når vi legger merke til at ondskapen ikke bare er der ute, men snarere at vi er en del av den.

Les også: – Hvis fantasy rører noe i oss, er det kanskje fordi vi ble skapt for noe mer enn denne verden

Bærer skammen alene

Til å begynne med virker alt greit med jentebandet. De fremfører Kpop-musikk og kjemper mot onde demoner.

Men så får vi vite at Rumi skjuler noe. Hennes far var en demon, og hun bærer derfor de samme merkene som de onde demonene.

Hun prøver å bli kvitt dem ved å kjempe mot de onde kreftene, men de vil ikke forsvinne; i stedet sprer de seg.   

Så hun bærer skammen sin i ensomhet, for hvis de andre fikk vite om det, ville de avvise henne.

Jinus skyld

Etter hvert finner hun ut at en av demonene, Jinu, faktisk ikke er en demon, men han er dømt til et liv som dem – et liv i ondskap – fordi han bærer sin egen byrde av skam og skyld.

Han sviktet familien sin, og dømte dem til fattigdom og sult på grunn av sin egoisme og grådighet.

Hans skyld og skam er utålelig og uten unnskyldning. Likevel føler vi hans sorg og smerte når han angrer på det grusomme han har gjort.

Skam og skyld er ekte 

Jeg tror denne delen av filmen sier oss noe interessant. For det første tar den skam og skyldfølelse på alvor. 

Som vi ser med Rumi, kan hun ikke bare bestemme seg for å overse skammen sin og ikke bry seg om den. Hun har demonenes merker på kroppen sin. De er ekte.

Det samme gjelder Jinu. Han gjorde noe forferdelig, og han kan ikke bare ignorere det og late som om det ikke skjedde. Skyldfølelsen hans er reell. 

Les også: Wicked – Popularitet, ensomhet og vennskap

Naturlig skyld

Vi kan også kjenne på skam og skyld – en følelese av at folk kanskje ville mislike oss og avvise oss hvis de visste hva vi har gjort – hvem vi egentlig er. Og det er tungt å bære. 

Det finnes usunn skam og skyldfølelse. Noen mennesker føler skam og skyld uten egentlig å trenge det. Det kan for eksempel skje når noen andre har skambelagt dem for noe som ikke er rett. 

Men jeg tror også det er sunt og naturlig å føle skyld for visse ting. For eksempel når jeg føler skyld fordi jeg har gjort noe ødeleggende, enten mot meg selv eller mot andre. Vi er moralske vesener, og handlingene våre betyr noe.

Ofte tror jeg vi kan ta for lett på skyld og skam. Siden det er ubehagelig å føle dette, prøver vi å fjerne dem som konsepter. 

Men som vi ser i filmen her, kan man ikke bare feie det bort. Fordi det er ekte. 

Hvem kan tilgi Jino for det han gjorde mot familien sin? Hvem kan gjøre Rumi fri fra de onde merkene som er en del av henne? 

Jinos selvoppofrelse 

Etter hvert som historien fortsetter, ser vi at Rumi er uten makt til å redde seg selv. Hun kan ikke bare ta seg sammen og kjempe mot ondskapen alene.

Men det ender med (spoiler alert!) at hun blir reddet av Jinu, som ofrer seg selv for at hun skal leve.

Jeg tror vi er i samme situasjon som Rumi. Vi lengter etter noen som kan se oss for det gode som er i oss, tilgi oss for de dårlige sidene i oss, og elske oss ubetinget, så mye at de gir livet sitt for oss – slik Jinu gjorde for Rumi.

Derfor tror jeg mange av oss lengter etter denne personen som vil elske oss så høyt – uten begrensninger eller betingelser, en vi kan være helt ærlige med, som vi ikke trenger å skjule skammen og skylden vår for. 

Kpop Demon Hunters og kristen tro

Den kristne historien forteller om en Gud som kjenner oss, som ser alle våre feil og mangler, og som fortsatt elsker oss.

Han er den eneste som har rett til å tilgi oss og ta bort vår skyld og skam. For han ofret seg selv for at vi skulle få leve uten skam. Han tok bort de onde merkene vi har som skilte oss fra det hellige og det gode. 

Hvis den kristne historien er sann, gir det mening at vi lengter etter denne sanne kjærligheten. Hvis den kristne historien er sann, så er vi elsket ubetinget av Han som skapte oss.  

Jeg tror noen av temaene i Kpop Demon Hunters resonnerer med oss nettopp fordi den berører noe ekte og dypt i oss – som er lagt der av vår Skaper.

Se traileren for Kpop Demon Hunters:

Filmen kan ses på Netflix.