Jars of Clay: The Shelter

Jars of Clay har levert herlig kristenrock jevnt og trutt siden 1995. Forrige album,The Long Fall Back to Earth, var en triumf, og jammen har de ikke klart det igjen: Den nye plata,Jars of Clay Presents The Shelter, er om mulig enda bedre.

«Sammen er vi sterke», sies det. Litt moro, da, at noe av det beste Jars of Clay noensinne har laget er proppfullt av gjesteartister. Men nettopp styrken i det kristne fellesskapet er også noe av tanken bak denne plata. Tittelen er tatt fra et gammelt irsk ordtak, som sier at «it is in the shelter of each other that the people live» (omtrent: «det er i hverandres beskyttelse at folket lever»). Det er i alle fall ingen tvil om at Jars of Clay trives i andres selskap.

The Shelterhar både et ellevemanns kor og femten gjesteartister, inkludert store navn som Brandon Heath, Mac Powell, TobyMac, Amy Grant og Mike Donehey (fra Tenth Avenue North). Uten at dette dermed blir en samleplate. Det er fremdeles helt og fullstendig Jars of Clay.

Førtiåtte minutter med pur nytelse

Likevel er det ingen tvil om at The Shelter er variert. Det er faktisk nettopp den variasjonen som gjør albumet så bra. Det finnes ikke et kjedelig øyeblikk, musikken drar deg med og kommer stadig med nye overraskelser. Fra mer drivende rock til lavmælt folk er dette et album som masserer øregangene om og om igjen. Og som bare vokser for hver gjennomspilling. Det er simpelthen førtiåtte minutter med pur nytelse.

Men Jars of Clay har mer å fare med enn bare musikalsk talent og gode musikervenner. Plata er også tettpakket med utfordrende, sterke og oppbyggelige tekster, tekster til utrustning, til påminnelse om å søke fellesskap med hverandre, og til tilbedelse. Med The Shelter har Jars of Clay tatt det kristne fellesskapet med inn i studio, og dermed levert et av årets beste album.

Foto:Provident Press