Hva var årsaken til at du var akkurat på riktig sted til akkurat riktig tid?

Det er vanskelig å si at Men In Black: International er en kvalitetsfilm.

Den fjerde filmen i MIB-rekken har verken en god historie, snerten humor, en troverdig fiende eller Will Smith.

Men filmen gir oss gode eksempler på at populærkulturen ofte spiller på de store spørsmålene i livet. Hvor kommer vi fra? Hvordan er vi skrudd sammen? Hva er rett og galt?

(Saken fortsetter under traileren)

 

Hva finnes bak den blå himmelen?

I Men In Black: International møter vi en helt ny agent som kaster seg inn i kampen mot utenomjordiske fiender. Helt siden Molly var liten jente, har hun interessert seg for hva som finnes bak den blå himmelen.

I begynnelsen av filmen får vi et lite glimt av hva hun leste som barn, nemlig Stephen Hawkings The History of Time: From Big Bang to Black Holes.

Ganske imponerende av en smårolling, det er nemlig en populærvitenskapelig fremstilling av kosmologi. Den er kåret til boken som flest har kjøpt og ikke greid å lese ferdig.

Naturvitenskapen med svar på alt

Gjentatte ganger sier Molly at hun ønsker å finne ut hvordan det hele henger sammen.

Når hun sier at «fysisk tiltrekning bare er kjemiske reaksjoner i hjernen», viser hun et glimt av det vi kaller et naturalistisk livssyn.

Der er vi ikke mer enn celler og atomer. Der finnes ikke mer enn det vi kan se og måle, og kjærlighet er egentlig bare hormoner. Da er det naturvitenskapen som skal gi oss svar på alt.

Naturvitenskapens begrensninger

Ravi Zacharias, en kjent kristen apologet, har sagt at de grunnleggende livsspørsmålene koker ned til disse fire: Opprinnelse, mening, moral og skjebne, eller: hvor kommer jeg fra? Hvorfor er jeg her? Hvordan skal jeg leve? Hvor går jeg?

Mollys naturvitenskapelige metode vil bare komme frem til deler av svarene.

Naturvitenskapen kan fortelle oss uendelig mye om den verden vi bor i. Men den sier lite og ingenting om rett og galt, hvilke veivalg vi skal ta og hvilken verdi vi har.

Hvis karakteren Molly har rett i at vi bare består av celler og atomer, har vi også svært liten innflytelse på våre egne liv. Vi vil jo bare gjøre det hormonene forteller oss, eller det overlevelsesinstinktene sier.

Et univers som griper inn?

Men filmen viser oss også en helt annen måte å tenke om livet på. Flere av karakterene sier nemlig at «universet vil lede deg der du skal være når du skal være der».

Finnes det noe overnaturlig som påvirker oss? Er det «tilfeldigheter» at vi møtte kjæresten, unngikk ulykken, vant pengene, fant veien da vi gikk oss vill? Eller er det universet som trekker i usynlige tråder?

Det kan virke fristende å tenke. Særlig når vi selv gjør feil eller ser alt vi ikke skjønner og får til, lengter vi etter noen over oss selv som kan beskytte oss.

Utfordringen er at heller ikke her har menneskene mulighet til å velge i eget liv. Det som skal skje, vil jo uansett skje. Da har vi heller ikke noe ansvar for vårt liv, universet vil jo gripe inn om vi gjør «feil».

Gud gir fremtid og håp

Bibelen forteller om en tredje måte å tenke på. Vi er mer enn celler og atomer. Vi er skapt og høyt elsket. Det gir mening, og det gir håp.

Vi har mulighet til å velge selv. Vi har fått gode retningslinjer for rett og galt til beskyttelse for skaperverket.

Det er ikke et målløst univers som griper inn i våre liv, det er en Gud som er veldig tydelig på hvilke tanker han har for oss:

«Fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» (Jer 29,11).

 

Denne saken er laget for SnakkOmTro, som er drevet av Damaris Norge. En mer omfattende versjon kan leses der. Saken er gjengitt med tillatelse.