Ghost Ship – The Good King
Ganske standard lovsang i ganske ustandard indiepop-drakt.
Hørt
CD:
Ghost Ship – The Good King
Mars Hill Music / Tooth & Nail Records / BEC Recordings (2013)
På papiret er det ingenting spesielt nytt, annerledes eller originalt med sangene på Ghost Ships nye plate The Good King. Det er heller ikke noe spesielt uvanlig med musikkstilen deres – akustisk indie/folk-rock har etter hvert blitt en ganske så bred og populær sjanger. Det er for så vidt ikke så mye indie ved det lenger./p>
Kombinasjonen, derimot, er mer forfriskende. Ikke misforstå. Jeg er fullt klar over at det finnes en god del kristne indie-band. La meg forklare.
Enkle melodier som en hel forsamling kan henge seg med på
Det fascinerende med Ghost Ship er at de fleste låtene er så veldig klassike lovsangslåter. De fleste har rett-frem-tekster (ingenting galt med det), og enkle melodier som en hel forsamling kan henge seg med på i løpet av et par minutter. Og variasjonen mellom nye låter (noen muntre, noen skikkelig rolige og meditative), og gamle salmer i ny drakt, er som hentet direkte fra en lovsangskveld i en hvilken som helst ungdomsmenighet.
Bare at det høres ikke ut som en lovsangskveld. For dette er langt fra den standard lovsangs-sounden vi er vant til. Det er rått, rustikt, akustisk, småskranglete og… hva er ordet? Smektende?
Det er som en blanding av Mumford & Sons, The Shins og Rend Collective Experiment, med en god dose Fleet Foxes drysset på toppen. Og et par dråper skikkelig country her og der.
Og la meg fortelle deg én ting: Det der er ikke en dum ting å høres ut som.
Åja, nevnte jeg forresten at det dukker opp orgel innimellom? Det gjør det. Og det er skikkelig kult.
Mye kult, originalt og spennende
Det er generelt sett mye kult, originalt og spennende her, hamret ut av… ikke gjennomsnittlig materiale, men definitivt relativt rett-frem, standard materiale.
Blant høydepunktene er den muntre åpningslåta ”Mediator”, den inderlige men drivende ”Orion”, den gåsehudfremkallende ”Where Were You” og to fabelaktige coverversjoner: En nydelig, Fleet Foxes-aktig ”Holy Holy Holy”, og en sprudlende moroversjon av ”What A Friend We Have In Jesus”, som umiddelbart får en til å tenke på Rend Collective Experiment.
Ghost Ship har et perfekt navn for et indie-band. Og med The Good King viser de helt klart at de både mestrer og tør å leke med både en og to sjangre, og at de kan kunsten å få vind i seilene selv når havet er relativt stille. Ghost Ship seiler litt sin egen sjø, men er tydelige på at de har den beste kapteinen om bord.
Foto: BEC Recordings