Eurovision: Kremlista

Jeg innrømmer det. Jeg er over gjennomsnittlig interessert i Melodi Grand Prix. Eller, det er for så vidt ikke helt sant. Jeg bryr meg generelt lite om den norske konkurransen – det er ikke før verdens mest spektakulære tv-show Eurovision Song Contest smeller i gang at det virkelig bruser i blodet mitt. Men da bobler det til gjengjeld over. Det er bare noe med tre timer friterte paljetter. Det gjør noe med meg.

Det er jo  liten tvil om at Eurovision – eller ESC, om du vil – leverer et show av ganske så varierende musikalsk kvalitet. Kvaliteten på produksjonen, derimot, er generelt på topp, og kvaliteten på programlederne er også gjennomgående stabil: Totalt elendig. Det er sånn det skal være.

En del av det ville vært ulovlig

For alt fokus  skal jo uansett være på deltakerne. En vidunderlig smakløs og uforståelig samling mennesker, klesplagg og hemningsløse sceneshow man aldri kunne funnet noe annet sted. Jeg tror faktisk en del av det ville vært ulovlig noe annet sted.

Men selvsagt er  det viktig å kunne skille gullet fra gråsteinen. Så her er noen kjappe tips til hvem som utgjør kremen av kremen (pisket til smør) i kveldens Eurovision-finale (så vet du når du IKKE skal gå på do):

• Norge:  Margaret Berger er som en solid iskake: Hvit, vakker, og kald. Skjønt, med en så trang kjole er det ikke mye iskake man kan unne seg.

• Finland:  Hvorfor ikke la seg representere av en punk-brud med budeie-korister og lesbiske tendenser? Listen over gode grunner er lengre enn slepet på den opphakka brudekjolen, men det stoppet tydeligvis ikke Finland.

• Nederland:  Det kan ofte lønne seg å sende kjendiser som får førtiåringene til å stemme. Den nederlandske rockedronninga Anouk var superstjerne for noen år siden, og synger fremdeles både bra og imponerende mørkt. Dette er en veldig fin låt, så hvis du liker god musikk bør du følge med. Men det er dørgende kjedelig, da.

• Malta:  Muligens årets mest sjarmerende sang fra en ung sanger og lege som er så kronisk blid at han aldri kan ha opplevd syke pasienter. Den offisielle musikkvideoen er også vel verdt å få med seg.

• Belgia:  Radiopop av ypperste One Direction/Justin Bieber-kvalitet. Ikke særlig bra, med andre ord, men du verden som det fenger! Bare litt leit at den unge The Voice-vinneren Roberto Bellarosa av og til synger surere enn Zayn Malik i dusjen.

• Storbritannia:  Dronning Elizabeth må ha blitt skjør på sine gamle dager. I fjor sendte engelskmennene en gammel, nærsynt pensjonist, og i år sender de åttitallsstjerna Bonnie Tyler. Se for deg Wenche Myhre. Se så for deg at Wenche Myhre går fra forstanden. Sleng i en platinablond parykk, så er vi der.

• Hellas:  For en gangs skyld sender ikke grekerne solbrune strandguder i bar overkropp. Istedenfor sender de en gjeng overivrige partysvensker i kilt. Som synger om gratis sprit. Det er… originalt.

• Danmark:  Årets storfavoritt syntes ikke det holdt med en søt barbeint pike i hvit kjole. Og en vise. Og allsangtakter og schlagerpreg. Og søt, yndig sommerpop. Så de slengte med noen korps-trommiser. Og en fløytespiller hentet rett ut av et eventyr. Det kan virke litt mye, eller litt tåpelig, eller litt barnslig. Men det fungerer, da.

• Romania:  TENK at vi skulle få oppleve en paljettbekledd Dracula badet i tretten bøtter brunkrem og en flokk nakne, røde, dansende demoner. At han i tillegg synger hele låta i operafalsett, som om noen nettopp har sparket ham godt og vel i området rundt ekvator, er vel mer enn vi kunne drømt om. Muligens Eurovision-historiens mest minneverdige opptreden. Og det sier ikke lite.

Måtte beste norske deltaker vinne! Finn fram popcornet, le høylydt og nyt kvelden.

Ill.foto:  Thomas Hanses (EBU) / Eurovision.tv