Jeg har vært på kino!

(Det skjer ikke hver dag, så jeg tenkte at det måtte gå greit å slenge på et utropstegn.)

Denne gangen var det filmen «Bonhoeffer» som sto på programmet.

I filmen følger vi den tyske teologen og motstandsmannen Dietrich Bonhoeffer, som levde under andre verdenskrig i Tyskland. Filmens tittel kommer da (kanskje ikke så overraskende) av hans etternavn.

Nazisme innenfor kirkens vegger

Under krigen ble den tyske kirken delvis underlagt nazistene som styrte i landet. Hitler ble løftet opp og hyllet som Gud – også innenfor kirkenes fire vegger.

Dette likte ikke Bonhoeffer, da han mente at kirken skulle peke på Jesus, og at ingen mennesker skulle måles opp mot Gud på denne måten. Han ønsket at kirken skulle være et hjem for syndige mennesker, ikke for religiøse. Det skulle være en plass for å kunne vise svakhet og avhengighet overfor Gud, ikke et sted for å demonstrere makt.

Bonhoeffer var også opptatt av kallet kristne har til å elske sine medmennesker. Han påsto at de kristne burde være de første til å stå opp mot urettferdigheten som ble utvist i landet, ikke de siste. Taushet i møte med ondskap ville ikke bidra til fred, men være ondskapen selv. Jødene var undertrykte medmennesker, og nestekjærligheten til dem burde føre til handling.

Kampen mot ondskapen

Jakob viser, i kapittel 2 av brevet sitt, at han er enig med Bonhoeffer; en tro uten handling er en død tro.

For som kroppen er død uten ånd, er troen død uten gjerninger. (Jakob 2,26)

Bonhoeffer poengterer flere ganger at å la være å tale er å tale, og at å la være å handle er en handling.

Han blir tydelig berørt av all urettferdigheten han ser og opplever rundt seg, og opplever seg kalt av Gud til å kjempe mot ondskapen som berører mennesker han ser på med verdi og kjærlighet.

Kallet koster

Likevel ser vi tydelig at kallet koster. Det er ikke en enkel sak å være en Jesu etterfølger i Tyskland på denne tiden. Bonhoeffer kjente på angst og syntes tidvis det var utfordrende å skjelne hva som var Guds vilje. På tross av motstanden han møtte, valgte han å kjempe for det han mente var sant og rett. Han valgte tilgivelse og bønn fremfor hat og mismot.

Bonhoeffer bar med seg Bibelen som sin kjæreste eiendel gjennom hele livet. Han minnet seg selv på sannhetene han var blitt gitt der. Guds løfter gjorde Bonhoeffer i stand til å gå ut og elske, mens han holdt blikket rettet mot Jesus Kristus, den ene og sanne frelseren.

Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse. (Hebreerne 12,1-3)