Ben Cantelon – Everything In Colour

De siste par ukene har jeg hørt på et album. På vei til og fra skole, arbeid, venner – det gjør meg i godt humør. Egentlig var det en gjenoppdagelse, for jeg hadde lagret det som en spilleliste i Spotify for en stund siden, og kom på det igjen i forrige uke. Og så, for noen dager siden, gikk det opp for meg at jeg ikke hadde anmeldt det på iTro.

En fryktelig forsømmelse  fra min side, jeg vet det.

Jeg er egentlig litt sent ute, for Everything in Colour kom ut i mai. Men likevel, bedre sent enn aldri?

En vag følelse av at musikken høres kjent ut

Kanadiskfødte Ben Cantelon  jobber med Worship Central i Storbritannia, og er kort sagt en ganske typisk, gitarspillende lovsangspop-singer/songwriter. Det er ingenting spesielt revolusjonerende med dette albumet. Det er fint, fokusert og med et tydelig, men relativt enkelt budskap. Og det er jo egentlig litt hyggelig å kjenne på en vag følelse av at musikken høres kjent ut, selv om den ikke er det. Men samtidig er det jo ikke et typisk tegn på et absolutt fantastisk, må-ha album. Så hva er greia?

Ærlig talt, jeg vet ikke.

Men jeg liker  virkelig denne plata. Cantelon synger bra, han snekrer sammen gode låter, og han skriver sanne og gode, om enn ganske enkle tekster. Han holder seg særdeles trygt innenfor sjangeren, både med sounden og med innholdet: Det er et oppbyggelig budskap om Guds seier, Jesu kjærlighet og at den farger alt i livet og setter ting i et nytt lys. Men han kjører kanskje litt vel safe.

Du vet hva du får

Samtidig er det noe behagelig og betryggende med en plate der du vet hva du får, og at du vil like det hvis du liker stilen.

Everything In Colour  kommer nok ikke til å endre musikkbransjen. Kanskje heller ikke livet ditt. Det er ikke verdens mest utfordrende plate. Men han synger om Jesus, og at han forandrer liv, og det er et album fullt av takknemlighet og lovsang, rett og slett. Og noen ganger er det akkurat det man trenger.

Dessuten er plata akkurat passe up-beat, akkurat passe lavmælt og akkurat passe hyggelig lytting. Den kom kanskje ut i vår, men dette er definitivt en høstplate.

Og så har den et skikkelig fint cover!

Foto: Kingsway