– Vi finner en mening i livet fordi vi er skapt med en hensikt og mening med livet

Har du hørt noen si at livet handler om å finne meningen i de små tingene?

Hvis du spør folk på gaten, vil de aller fleste være enige i at det finnes en form for mening i livet.

Det tror jeg både du og jeg kan være enige i.

Familie, venner, forelskelse og karriere er eksempler på ting som kan oppleves som meningsfylt.

Men hva med meningen med livet? Finnes det en større mening vi mennesker er skapt for? Eller er alt liv tilfeldig blitt til i et gudløst univers, der vi overlates til oss selv for å finne noe som kan oppleves meningsfullt her og nå?

«Vi er jo alle borte om hundre år uansett»

Den berømte filmregissøren Woody Allen, som ikke tror på Gud, beskriver meningsløsheten i verden slik:

«Every hundred years someone presses a button and a big toilet flushes and everybody on the planet is gone. And a new set comes in. And also they are full of worry and anxiety and they are doing everything, and then… the button… they are all gone. Every hundred years it is like the whole planet is washed clean with everybody on it.»

Dersom det ikke finnes en objektiv mening og sannhet med livet vårt betyr det at vi ikke har et reelt grunnlag for å ha en mening i livet heller. Vi er jo alle borte om hundre år uansett.

Skapt for noe enda større

Heldigvis er realiteten at vi faktisk opplever en viss form for mening i livet. Vi opplever skjønnhet i verden rundt oss. Vi opplever glede, og vi forholder oss til kjærlighet som at det er noe viktig. Jeg tror dette peker på Gud.

Kanskje den viktigste faktoren for mening i livet er relasjoner. De hjelper oss å sette livet i perspektiv.

Ofte er det nettopp muligheten for å bli elsket, påvirke og ta del i andres liv at vi i det hele tatt finner mening i noe.

Jeg tror neppe at protester mot krig, eller kamper for likestilling og rettferdighet hadde vært relevant dersom vi ikke satte relasjonen til andre mennesker så høyt.

Det hele peker ytterst sett på en relasjonell kjærlighet som den store meningen i livet.

Men hva er meningen i det hele dersom vi alle uansett er borte om hundre år? Jeg tror vi er skapt for noe enda større.

Gud setter kjærlighet høyt

I Matteus kapittel 22,37- 40 står det:

Han svarte: «Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.’ Dette er det største og første budet. Men det andre er like stort: ‘Du skal elske din neste som deg selv.’ På disse to budene hviler hele loven og profetene.»

Første Korinterbrev 13,13 beskriver noe lignende:

“Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.”

Jesus og senere Paulus peker på den relasjonelle kjærligheten, ikke bare til andre mennesker, men også til Gud som det viktigste i livet. Ja, faktisk selve meningen med livet.

Vi tror på en Gud som setter kjærlighet så høyt at han valgte å selv komme ned fra en evig herlighet for å bli pint, spottet og senere drept av de skapningene han selv prøver å redde.

Hensikt og mening med livet

Kosmologen og ateisten Lawrence Krauss beskriver vår eksistens slik:

«We are more insignificant than we could ever imagine.»

Bibelen forteller oss det motsatte.

Den forteller oss at vi er mer «significant» enn vi noensinne kunne forestille oss, nettopp fordi vi er skapt for en relasjon. En evig relasjon til Gud som skapte oss, og til våre medmennesker her på jorden.

Vi finner en mening i livet, fordi vi er skapt med en hensikt og mening med livet.