Gud, så sjalu!

Dersom du blir anklaget av noen for å være «sjalu», vil du mest sannsynlig ikke tolke det som et kompliment.

Det å være sjalu blir gjerne ikke sett på som en hedersbetegnelse, men snarere som noe ynkelig og umodent.

Er det likevel så enkelt?

God sjalusi og dårlig sjalusi

Nei, jeg er faktisk overbevist om at det finnes både god og dårlig sjalusi! 

Den dårlige sjalusien

Den dårlige sjalusien er ganske normal, men like fullt ikke noe å trakte etter.

Den uttrykkes eksempelvis i et forhold hvor mannen er så sjalu at ikke kvinnen en gang får lov til å ha venner av det andre kjønn.

En sjalusi som dette er kontrollerende og manipulerende, og den sjalu parten setter seg selv i sentrum. 

Den gode sjalusien

Men, det finnes også en annen variant av sjalusi, det jeg kaller den gode sjalusien.

For eksempel, dersom du opplever at noen opplagt flørter med personen du er kjæreste med, vil det naturligvis vekke sterke følelser hos deg!

En slik reaksjon er ikke ynkelig umodenhet, men snarere et vitnesbyrd om at du er svært følelsesmessig involvert i personen du er sammen med.

Følelsen av sjalusi her er faktisk et vitnesbyrd om at du virkelig bryr deg om denne personen, og har han eller hennes interesser i sentrum.

Gud bryr seg virkelig om deg!

Gud har ikke skapt deg fordi han var ensom, eller fordi han trenger deg til noe. Han har simpelthen skapt deg fordi han elsker deg og ønsker en relasjon med deg.

Selve meningen med ditt og mitt liv er å være kjent og elsket av Gud. 

Hos han finner du frelse fra dine synder, du finner at du er uendelig verdifull, og du finner et håp som kan tåle alt – selv døden!

Han har kommet for å gi deg liv, og liv i overflod (Joh. 10,10) I Gud alene har du alt du dypest sett trenger.

Hvor finner du den ultimate meningen med livet? 

«Hva har dette med Gud som sjalu å gjøre?», tenker du kanskje. 

Når Gud blir beskrevet som sjalu i Bibelen er det som oftest i konteksten at han ikke ønsker at vi mennesker lete etter meningen med våre liv, eller sannheten om vår verdi, andre steder enn hos Han. (f.eks. 5 Mos 32,21)

Vi har allerede etablert at hos Gud finnes alt vi dypest sett trenger.

Likevel har vi mennesker lett for å gå alle andre steder enn til Gud, på jakt etter hva kun Gud kan gi oss.

I stedet for å finne bekreftelse, lykke og tilfredsstillelse i Gud, forsøker vi å finne det i avguder som rikdom, makt og popularitet. 

Her er det viktig å ha tungen rett i munnen! I seg selv er det ingenting galt med hverken rikdom, makt eller popularitet. Abraham var svært rik – men han forvaltet det på en strålende måte, og lot ikke sin materielle rikdom være kilden til hans lykke eller mening med livet! 

Problemet oppstår når vi lar disse tingene bestemme vår ultimate verdi og lar dem få bli selve meningen med livene våre.

Det å bytte ut Gud med rikdom og popularitet, for å gi deg mening og verdi, er et svært sårbart og usikkert prosjekt. Det er som å forsøke å slukke tørsten ved å drikke saltvann, mens en bekk av friskt, leskende, tørsteslukkende vann renner like ved siden av.

Guds sjalusi er god

Hvordan kan sjalusi være godt? 

I Guds tilfelle handler det om at vi skal finne dyp tilfredsstillelse i Han, og ikke kortvarig glede andre steder.

Guds sjalusi er ikke kontrollerende eller manipulativ, men søker menneskets beste.

Den er ikke ynkelig eller umoden, men drevet av en enorm omsorg for enkeltmennesker. Guds stier er alltid de rette, søk Han og finn en varig fred som ingenting i denne verden kan måle seg med.