Har du noen gang møtt en person og tenkt: «Vi har absolutt ingenting til felles»? Du er antakeligvis ikke alene. At det finnes mange forskjellige personligheter der ute, er det ingen tvil om. Førsteinntrykket kan også være med å forsterke tanken om at «vi blir nok ikke så godt kjent.» Da er det mye lettere å bare være med de som er lik deg selv.

Samtidig kan det være en berikelse å være med mennesker som tenker ulikt, for muligheten for å lære noe nytt er stor. Hva skal man ha i bakhodet i møte med folk som er annerledes deg selv?

Vi må huske på at det ikke er vi som skal bære Gud, men han som bærer oss

I kirken

Spørsmålet kan stilles både i og utenfor en kristen setting, men la oss begynne med det første.

I 1. Korinterbrev 12 skriver Paulus om nådegavene, og hvordan alle troende er ulike kroppsdeler på Kristi kropp. At vi er ulike lemmer er et gledesbudskap – det var slik Gud ville det.

Øyet kan ikke si til hånden: «Jeg trenger deg ikke», eller hodet til føttene: «Jeg har ikke bruk for dere». (1. Korinter 12,21)

Videre står det at alle lemmene skal ha samme omsorg for hverandre. Dette bør være utgangspunktet vårt i møte med nye kristne. Når du treffer annerledes folk, er det gode nyheter – for dere trenger hverandre! Mange øyne og bein uten andre kroppsdeler blir slett ikke noen kropp, det blir bare rart.

Prøv derfor å se på mangfoldet som en styrke, til utrustning for hele fellesskapet. Dette synes jeg kommer aller tydeligst fram på leir. Andre ledere kan være gode på å følge opp dem som jeg kanskje ikke klarer å se like godt.

I verden

Når det er snakk om å bli kjent med mennesker som ikke tror, er det en liten annen sak. Da har man ikke lenger Jesus til felles.

Tankene mine går til den gangen Jesus og disiplene satt til bords med tollere og syndere. Fariseerne reagerte på dette, for man skulle ikke menge seg med slike. Men det gjorde de altså uansett – til forbilde for oss.

I møte med ikke-troende tror jeg det er lurt å huske på hvem man representerer: Jesus selv. Noen kan få hele sitt bilde av kristendommen og hvem Jesus er fra deg. Det er et stort ansvar, ja, kanskje for stort?

Vi må huske på at det ikke er vi som skal bære Gud, men han som bærer oss.

Så er vi da ambassadører for Kristus (2. Korinter 5,20 – Guds Ord 2017)

Verdens lys

Jesus kaller oss i Bergprekenen både jordens salt (Matt 5,13) og verdens lys (v. 14). Han sammenligner oss med en by som ligger på et fjell. Slik som den ikke kan skjules, slik skal det også være med oss; vi skal være synlige for menneskene rundt oss.

Peter skriver det slik:

Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker, kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer. (1. Peter 2,12)

Det er stor sannsynlighet for at du vil møte på mennesker som ikke er så begeistret for Gud og hans følgere. Kanskje får du også noen anklager rettet mot deg. Peter trekker fram Jesus som et forbilde for oss i denne sammenhengen:

Han svarte ikke med hån når han ble hånt (1. Peter 2,23)

Det er fristende å svare med samme mynt i møte med negativitet, men det er ikke dette vi er kalt til. Vi får ta med et siste tips fra Peter:

Nei, velsign heller, for dere er kalt til å arve velsignelse. (1. Peter 3,9)

Husk til slutt

Baktalelse er en uting, uansett hvor dårlig kjemi man skulle ha. Som kristne skal vi la vennlighet, godhet og kjærlighet prege våre relasjoner. Dette må vi øve oss i hver eneste dag, både i møte med nye og gamle venner.

Kjære far, hjelp oss å være lys og salt der vi er, og til å være gode mot alle vi møter på vår vei.