Til minne om en drept venn

Til minne om en drept venn

Hvor lenge skal du tillate at dine barn forblir sårbare og hjelpeløse, Gud? Hvor lenge skal du tillate at de bankes, tortureres og drepes?

Misjon

Frank Ole Thoresenhar vært misjonær i Øst-Afrika, og er nå ansatt på Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo, som bl.a. driver bloggen «På sporet av sannhet«.

Forrige uke nådde budet oss om at Abdi Welli Ahmed ble brutalt skutt og drept i en by nordøst i Kenya. Abdi Welli vokste opp som muslim, men tok imot Jesus i 1993.

Til tross for stor motstand og vedvarende forfølgelse valgte han å leve videre blant sine egne. På den måten ville han bringe et vitnesbyrd dit hvor det ikke var så mange andre. Abdi var en fredens mann som ønsket å gjøre vel mot sin slekt og sitt folk. Trolig var det ekstreme muslimske grupper som ikke kunne akseptere at Abdi var en ambassadør for Kristus i dette området, og som derfor valgte å ta hans liv. Abdi var vår bror…

Enda en gang står enung enke og tre farløse sønner tilbake og gråter ved en grav

Enda en gang har ondskap fått råderom og overvunnet de føtter som ønsket å bringe et godt budskap, et budskap om frelse og fred. Enda en gang står en ung enke og tre farløse sønner tilbake og gråter ved en grav. Enda en gang er en av Guds ubevæpnede fredsherolder blitt liggende igjen på stien. En budbærer fra Kongenes Konge. En representant for Den høyeste Gud.

Vi står enda en gang spørrende tilbake: «Hvor lenge skal du tillate at dine ambassadører forblir sårbare og hjelpeløse? Hvor lenge skal du tillate at de som representerer deg skal bankes, tortureres og drepes?» Ikke uten smerte erkjenner vi svaret du allerede har gitt:

«Det kommer en tid da hver den som slår dere i hjel, skal tro at han gjør Gud en dyrkelse. Og dette skal de gjøre fordi de ikke kjenner Faderen og heller ikke meg» (Joh 16,2-3).

Så står dinkirke fattigere tilbake

Jeg hater de som dreper dine barn, Herre. Jeg kan ikke annet. Så mye ondskap og lidelse… Så mye meningsløs smerte. Men du elsker dem, Gud. Du elsker dem med en brennende kjærlighet som er langt mer kraftfull enn mitt hat. Din kjærlighet førte deg selv i døden. Du tillot menneskenes ondskap å ramme deg. Du, som har skapt himmel og jord aksepterte å drepes av mennesker du selv gir livet.

«Når verden hater dere, da skal dere vite at den har hatet meg før dere»(Joh 15,18). En tjener er jo ikke større enn sin Herre. Når verden ikke kunne tåle deg, Gud, kan den heller ikke tåle dine vitner.

Så står din kirke fattigere tilbake, med savnet av enda en som forlot oss uten forvarsel. Lovsangen til deg er svakere enn den var i forrige uke… Men du, Gud, gleder deg over enda en som fyller rekkene foran tronen. Der lyder jubelropet enda fyldigere enn før.

Herre, hjelp oss å hedre Abdis minne. Hjelp oss å ta våre kors opp og følge etter deg på den stien du leder oss.

Foto:light_arted/flickr.com