Suksessrik og lykkelig?

Suksessrik og lykkelig?

Vi vil ha det så godt som mulig, gjøre det så bra som mulig og være så lykkelig som mulig. Henger det helt sammen?

Vi lever i et relativt materialistisk samfunn, vi som vokser opp i Norge nå for tiden. Vi bor jo tross alt i verdens beste land, må vite. Og når man lever i verdens beste land, er det bare på sin plass at vi vil ha det best mulig – og at vi vil ha mest mulig. Vi har større muligheter til selvrealisering, økonomisk suksess og høy levestandard enn noen andre i verden noensinne har hatt, selvfølgelig bør vi benytte oss av det!

Men samtidig har ikke Norge verdens lykkeligste og mest fornøyde innbyggere. Riktignok scorer Danmark ganske høyt på det området, men i mange målinger er det langt fattigere land som gjør det bra på denslags rangeringer. Hvorfor det? Hvorfor er ikke vi, verdens rikeste befolkning, også verdens lykkeligste? Gjør ikke suksess deg lykkelig?

Jeg tror nok de fleste av oss er ganske fornøyd med livet

Det er et uttrykk som sier at «mye vil ha mer». Vi som lever i Norge har det nok bra, og jeg tror nok de fleste av oss er ganske fornøyd med livet. Vi synes det er greit å ha det godt, å ha masser av mat og varme hus, kule klær og flere skopar enn vi klarer å bruke. Jeg tror foreldrene dine er glade for at dere har alt dere trenger. Men samtidig har foreldrene dine (og sikkert du også) sannsynligvis noe annet som de er litt mindre glade for: Stress.

Vi stresser for å få nye klær fordi de gamle er, tja, de er faktisk ikke gamle i det hele tatt. Men vi vil jo gjerne ha noe enda nyere. Vi stresser fordi vi har lyst til å få gode karakterer eller bli akseptert av de kule på skolen, eller fordi vi vil imponere sjefen så vi kan få høyere lønn. Vi stresser fordi vi får besøk og vil imponere gjestene med god mat og en skikkelig lekker, skinnende ren stue. Vi stresser fordi klokka er halv elleve på en søndag og vi må rekke å pynte oss ferdig før vi drar på gudstjeneste. Vi vil jo se litt fine ut for… Ja, for hvem?

Det er ikke galt å utfolde seg og gjøre sitt beste

Suksess kan være fint. Det er digg å føle at man får til det man prøver på, at man oppnår ting man har ønsket å klare og at man er flink til noe. Og det er ikke galt å utfolde seg og gjøre sitt beste. Men det kan være farlig også. For suksess kan fort bli til et altfor stort fokus på deg selv og dine egne talenter. Og da har du bomma litt, og dessuten kan du aldri bli helt fornøyd.

Så nei, jeg tror ikke suksess gjør deg lykkelig. Jeg vil heller snu på det: Du har suksesshvis du er lykkelig. Da hjelper det ikke å arbeide til du sliter deg ut for å ha råd til alt du drømmer om. Og hvis du finner den lykken tror jeg du vil begynne å drømme om andre ting også. Ting du ikke blir sliten av å strekke deg etter.

Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal ete, heller ikke for kroppen – hva dere skal kle dere med! For livet er mer enn maten og kroppen mer enn klærne. (…) Men deres Far vet at dere trenger alt dette. Men søk hans rike, så skal dere få dette i tillegg!

– sitat Jesus (Lukas 12,22-23 & 30b-31)

PS: Et av de beste tipsene jeg har fått for å være lykkelig, være glad og føle meg bra selv om ikke ting alltid går min vei, er å smile. Selv om man ikke har lyst. For når du smiler blir du faktisk automatisk i bedre humør – og dermed lykkeligere. Ganske smart, altså! Og hvis du sliter med å få til å smile, kan du jo alltids skaffe deg en sånn:

Foto:Tiago Rïbeira @ Flickr.com

Tema for iTro i november er suksess.

Hva er egentlig suksess i livet? Er det å ha mest mulig? Og blir vi lykkelige av det?