Håvard var en av dem som gledet meg til å komme inn i militæret. Han var klar for skimarsj i 30 minus og krype i grusen i stekende varme med en befal som brøler i øret.

Etter tre år på Drottningborg vgs. bak seg hadde han ikke møtt de største troskrisene, og så nå fram til å bli kjent med enda flere ikke-kristne.

Var eneste kristne i sin bataljon

-Det var to forskjellige verdener. I min bataljon var vi 400 mann, og på gudstjenesten var jeg den eneste fra min bataljon. I hverdagen ble jeg alenekristen blant veldig mange.

-Når merket de andre at du var en kristen?

-Det tok sikkert bare et par-tre dager før de begynte å forstå det. Folk la merke til at jeg ikke bannet, oppførte meg annerledes og leste i Bibelen på kvelden. I starten fikk jeg mange spørsmål, men jeg ville ikke legge skjul på at jeg er kristen da jeg svarte. Førsteinntrykket var viktig for å uttrykke at jeg ikke er dum som tror på Gud, men stolt av det. Vi bodde 6 stykker på rommet, og rykter spredte seg fort. Først visste de det, og så visste alle det.

Fikk respekt for å være trygg i troa

Håvard opplevde fort at han fikk respekt fordi han var trygg i troa. Det gjorde at han fikk flere muligheter til å være et vitne for vennene sine.

-Det var ikke unaturlig å komme inn på kristen tro. Man blir veldig godt kjent, deler og går gjennom mye sammen på en slik plass. Det var spesielt på to- og tremannshånd jeg fikk de gode samtalene og spørsmålene. En gang var det 4 av gutta som ble med på gudstjeneste. De hadde tullet med å bli med hele året, men til slutt ble de faktisk med. Litt for å være kompis, og litt for interessen. Da dobla vi nesten antallet på gudstjenesten, ler han.

Å stå i daglig strid

Det var viktig for Håvard å vise at kristne også er normale folk som kan ha det gøy.

-Mange tenker at kristne er kjedelige folk som ikke får lov til å være lenger ute enn til klokka 22. Jeg levde som dem, men var likevel annerledes – noe de syntes var interessant.

«Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til.» 1.Timoteus 6,12

Dette verset var viktig for meg. Det var jo strid i hverdagen, og verset gav mer mening til det vi holdt på med. Samtidig strever vi en strid med evighetsperspektiv. En strid som Gud har kalt oss til.

-Er det noe du ville gjort annerledes?

Vi hører ofte at vi ikke skal prakke på kristendommen på andre, og det står jeg innenfor. Men jeg skulle ønske jeg selv tok enda mer initiativ til flere samtaler om tro og dypere ting.

Ikke bare å vise at kristne er normale, men vi har faktisk noe å tilby som de trenger.

Lev med integritet!

-Har du noen tips til de som er eller skal i militæret?

-Ikke legg Bibelen på senga første kvelden, for stempelet som kristen får du uansett. Veldig mye av det du sier og gjør blir analysert og lagt merke til. Derfor tror jeg integritet er helt sentralt. Ikke si du er kristen og oppfør deg helt annerledes. Vis at Han du tror på faktisk er sannhet og at det påvirker deg.

Håvard så også viktigheten av å få eget påfyll i hverdagen, og anbefaler nye førstegangstjenere det samme.

-Selv om du ikke trenger å legge Bibelen på nattbordet første dagen, så bør du ta den opp regelmessig.

Omtrent alle andre tenker annerledes enn det du gjør, og med tid vil de andre påvirke deg, med mindre du lar Jesus påvirke deg samtidig.