… skal bli flere

Jeg kaller meg selv disippel, og i følge denne overskriften skal det altså føre til flere disipler rundt meg. Men gjør det det? Gjør det livet jeg lever at det bli flere disipler rundt meg? Gjør de ordene jeg sier at det blir flere disipler rundt meg? Er dette noe vi disipler trenger å tenke over, eller kan vi overlate dette til de frimodige og flinke?

Når vi leser i Bibelen forstår vi at det å gjøre mennesker til disipler er noe viskal gjøre. Det er ikke noe vi kan gjøre dersom vi føler for det, nei, alle disipler skal gjøre dette. I Matt. 28,19-20 står det skrevet noe av det siste Jesus sa til disiplene sine før han reiste til himmelen: ”Gå derfor ut og gjørallefolkeslag tildisipler”. Gud vil nemlig ha alle mennesker hos seg (1.Tim 2,4). Det betyr at jeg må se rundt meg, på min familie og vennekrets: hvem kan jeg få med deg? Kanskje er jeg den eneste kristne rundt denne personen? Kanskje er jeg den eneste som kan være med å peke på Jesus for han?

Vi kan ikke avslutte dette prosjektet!

Hadde ikke Jesu tolv disipler tatt Jesus på ordet for 2000 år siden, hadde kanskje ikke du og jeg vært disipler i dag. De fikk beskjed om å være vitner (apg 1,8) og gjøre mennesker til disipler, noe de også gjorde. I Apostlenes gjerninger 14,21 står det at ”de forkynte evangeliet der i byen og vant mange disipler”. Vi kan ikke avslutte dette prosjektet! Vi kan ikke oppføre oss som om det er en hemmelighet vi har fått høre, som ingen andre skal få vite om.

Men hva var det som drev disiplene den gang? Var det penger, makt eller popularitet? Nei. Jeg tror at disiplene hadde opplevd Jesu kjærlighet så sterk og stor at de ikke kunne la være å fortelle andre om Frelseren (Apg 4,20). Der bør også vår motivasjon ligge: I Jesus sin kjærlighet til oss. I 2 Kor 5,14 står det faktisk at ”Kristi kjærlighet tvinger oss”. Å bli tvunget til noe er som regel negativt, men tvangen det her er snakk om er annerledes. Denne tvangen bunner i kjærlighet og er dermed bare god. Ikke minst vil den godt for andre.

De døde fordi de som satt i livbåtene ikke snudde båten for å ta med flere

Vi finner altså ikke motivasjonen til å vitne for andre på Galileafjellet (der misjonsbefalingen ble gitt). Motivasjonen finner vi på Golgata, der Jesus døde på korset. På kne foran Jesus og det han har gjort for oss.

Vi har alle hørt om Titanic. Hele historien om skipet som sank er tragisk. Mange mennesker døde fordi det ikke var nok livbåter. Men det som var enda mer tragisk, var at de få livbåtene som var der ikke ble fullastet. Begravelsesbyrået som kom dagen etter til området der Titanic sank, ble møtt av et forferdelig syn. Der lå det døde mennesker og fløt i vannet med redningsvester på. De døde ikke fordi Titanic sank, men fordi de som satt i livbåtene ikke snudde båten for å ta med flere. Dette bildet får meg til å spørre meg selv om jeg sitter for komfortabelt i livbåten min. Er du og jeg villige til å snu båten for å ta med flere? Blir du med

Ill.foto: eflon på flickr.com