Sett noen grenser

Jeg er ikke verdens beste til å sette grenser for meg selv. Det kan selvsagt gjelde en hel haug av ting, men ta det sosiale for eksempel. Jeg er et sosialt dyr. Skjer det noe, så må jeg være med. Jeg kan ha vært på jobb i 10 timer, og får en melding om at det er noe sosialt på gang. Jeg må være med, kan ikke gå glipp av noe. Rastløs type egentlig.

Jeg er glad for det, glad at jeg liker det sosiale, at det skjer noe. Jeg hadde gått på veggen om det ikke skjedde masse rundt meg hele tiden. Sånn er jeg som type. Slik er jeg skapt.

Hva skjer med Hans Arne a?

Men, det er  et stort men, noen ganger må jeg sette grenser for meg selv. Jeg må ta en rolig kveld der jeg slapper helt av. Ja, jeg får energi av å være med andre, men noen ganger trenger jeg å være alene.

Problemet er at jeg er redd for å skuffe mennesker. At noen sier «Hva skjer med Hans Arne a, noe galt? Hvorfor er ikke han med?».

Og her er vi kanskje ved sakens kjerne, vi er redde for å skuffe andre. Det gjelder mye. Grensene våre blir utvidet fordi vi er redde for å skuffe noen. Gutta vil kjøre bil, selv om ingen har lappen. Du blir med fordi du ikke vil skuffe noen. Kjæresten din vil ha sex, du vil ikke, men du utvider grensene dine i redsel for å skuffe kjæresten. Eller hva med snus og røyk, blir grensene utvidet noen ganger? Alkohol? Porno? Eller med det sosiale? Passer vi på oss selv?

Noen ble kanskje skuffet

Å sette grenser  for seg selv tror jeg er superviktig. Det handler om å passe på seg selv. Jeg tror at det å klare å si nei, eller at noe ikke er ok, kan føre til bedre vennskap. Når vi er tydelige og tør å si klart ifra, så gir det noe positivt og vi blir oftere respektert for det enn vi tror.

Når jeg skriver denne guttesnakken, så sitter jeg langt inne i skogen, i Hurdal. Jeg er ute av storbyen. Jeg gleder meg til å komme til Oslo igjen, til tempoet jeg liker så godt i Oslo. Men akkurat nå trenger jeg å slappe av her ute.

Ha tid med Gud, meg selv og noen gode folk på Hurdal. Jeg trenger noen slike dager innimellom. Det handler om å sette opp noen grenser for meg selv.

Jesus gjorde det  samme. Han trakk seg vekk fra folkemengden for å være alene med Gud og sine venner. Noen ble kanskje skuffet over det, men Jesus trengte det. Det er forbilde det. Forbilde for deg og meg. Jeg vet ikke hvor du trenger å sette tydelige grenser i ditt liv, men finn det ut og våg å stå på dine grenser, det gir respekt!