I bedehuset der jeg vokste opp (trosmessig, bodde et annet sted) hang det et stort bilde helt fremst i møtesalen. Bildets motiv var Maria som satt ved Jesu føtter og lyttet til det Jesus sa. I bakgrunnen så man Marta som styrte på med å stelle i stand til besøk. Helt på bunn av bildet sto teksten «Ett er nødvendig».

Selv til denne dag sitter disse tre ordene sterkt i minnet. Er det fordi jeg er som Maria, som instinktivt oppsøker å lytte til det Jesus har å si? Dessverre er det nok ikke slik. Faktisk har disse tre ordene, og historien om Marta og Maria (Lukas 10,38-42), vært en påminner i de tidene hvor jeg ikke har satt Jesus høyest i livet.

Vårt største og første kall som kristne er faktisk å følge Jesus

Jeg dras alle andre veier

For det har nemlig frustrert meg hvordan det å ha Jesus øverst i prioriteringskøen ikke er en «standard innstilling» i livet mitt. Heller er det motsatt, deler av meg dras alle andre veier mens jeg stadig prøver å korrigere for å ha blikket vendt mot Jesus. Og det som har skremt meg er hvor fort andre ting får Jesus sin plass. Selv i tjeneste for Gud kan jeg miste blikket på Jesus, ironisk nok. Jeg blir såpass opphengt i min arbeidsoppgave i historien, at jeg mister oversikten av hovedpersonen: Jesus.

Derfor kjenner jeg meg godt igjen i Marta. Det er nemlig ikke slik at det hun gjorde i seg selv var negativt. Hun fikk besøk av Herren, selvfølgelig er det en naturlig tanke å stelle i stand et godt besøk da! Men å gjøre besøket fint for Jesus ble større og viktigere enn Jesus selv.

Jeg trenger at andre hjelper meg å løfte blikket

Derfor er Marta, og meg selv, avhengig av at noen sier «Ett er nødvendig». Vårt største og første kall som kristne er faktisk å følge Jesus, gå i hans fotspor, være i hans nærhet, lære av det han har å si. Hver dag trenger jeg å fornekte meg selv, plukke opp mitt kors og følge Jesus.

Andre hjelper meg å løfte blikket

Dette klarer jeg ikke alene. Jeg er utrolig takknemlig som har vokst opp i en familie hvor navnet Jesus har blitt løftet opp. Så da jeg flyttet til en ny by for å studere, var det viktig å søke relasjoner og miljø som pekte på Jesus. Jeg trenger at andre hjelper meg å løfte blikket. Hver dag trenger jeg Jesu nåde, hver dag trenger jeg at Den hellige ånd vitner om Jesus, for det kan skje så fort at jeg mister retningssans og går i min egen kraft.

Så hender det jeg får peke på Jesus for andre. Slik andre har vært til oppbyggelse for meg, kan jeg også være til oppbyggelse for dem. Det beste er at det ikke står på hvor dyktig jeg er til å fortelle om Jesus.

For Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til hans gode behag. (Filipperne 2,13)

Prioritering

Ett er nødvendig. Jesus er nødvendig. Det er ting som er viktige å gjøre i vår hverdag, men noe er virkelig viktig. Så handler det om prioritering. Jeg synes Jesus sier det fint:

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. (Matteus 6,33)