Profetier som «gudsbevis»

«Gudsbevis» er et sterkt ord, og brukes i trosforsvar om argumenter som taler for Guds eksistens og som sees på som veldig sterke.

Nå er det selvfølgelig vanskelig å bevise (eller motbevise) Gud på en sånn måte at alle blir enige med oss (det vet vi jo at ikke alle blir), men det er likevel legitimt å snakke om «gudsbevis», for det finnes virkelig gode og sterke argumenter, argumenter som indikerer at det er sannsynlig at Gud faktisk finnes.

DNA-et og universets fin-innstilling som gudsbevis

For noen er oppdagelsen av DNA et slikt gudsbevis. Forskningen har oppdaget at det i sentrum for livet finnes en kode, en oppskrift, som forteller cellene hvordan de skal forme kroppen. Kodet informasjon oppstår jo ikke bare av seg selv. 

For andre er universets fin-innstilling et gudsbevis. Før trodde man at det bare krevde to ting for at det skulle eksistere liv på en planet; vann og riktig avstand til en stjerne.

Nå vet vi at det finnes flere ti-talls (over hundre) faktorer som alle må være på plass samtidig – nøyaktig slik de er – for at liv skal kunne eksistere.

Mange vurderer det som svært lite sannsynlig at alle disse faktorene tilfeldigvis har blitt til av seg selv. 

Gud utfordrer avguder til å «profetere»

Bibelen sier ikke nødvendigvis så mye om gudsbevis i vår betydning av ordet, forfatterne der forutsetter stort sett at Gud finnes, ikke om han finnes.

Men jeg ønsker likevel å løfte opp en tekst i Jesaja 41,21-23 som kan sies å handle om gudsbevis. 

I teksten utfordrer Gud avgudene og ber dem legge frem bevis på at de virkelig er guder (altså gudsbevis).

«Bevisene» vi da snakker om var om de kunne fortelle om de første ting (hvor verden kom fra), og ikke minst også om de kunne forutsi hva som skulle skje i fremtiden (v.22).

Det ser ut til at det er en underliggende tanke at kun den som virkelig er gud kan fortelle hva som vil skje i fremtiden, siden kun en gud har makt til å styre historien og forme den slik han vil.

Profetier som gudsbevis

For meg setter det profetiene i Bibelen i et helt spesielt lys, nettopp som gudsbevis.

For Bibelen inneholder en rekke tekster, det vi gjerne kaller profetier, skrevet mange hundre år før Jesus ble født og som fortalte hva Gud en gang ville gjøre for å frelse verden.

I sentrum for mange av profetiene står det som ser ut som et helt spesielt enkeltmenneske. 

Profetiene går gjennom hele Det gamle testamentet (GT). De finnes i detaljerte enkelttekster (f.eks. 1 Mos 22, Sal 22, Jes 9,2-7; 11,1-5; 42,1-4; 49,1-6; 52,13-53,12, Mika 5,1-3, Sak 9,9) og de finnes innbakt i fortellinger.

For eksempel Josef-historien i Første Mosebok (fra kap. 37), der Josef blir forkastet av sine egne brødre, ender opp i fengsel, men nærmest står opp igjen fra «de døde» og ender opp med å bli den som har livets brød og kan gi liv til verden. 

Les også: iTro – Josef: The Man in the plan

Profetiene pekte frem mot Jesus

For Jesus – som kirken tror var dette spesielle mennesket – var det viktig å vise disiplene hele bredden av hva som stod om ham i GT.

Det står: «Han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene» (Luk 24,27).

For profetiene viste at Jesus virkelig var Guds plan og de viser oss at fortellingen om Jesus ikke står isolert, men var forutsagt av flere forfattere hundrevis av år før Jesus entret verdensscenen. 

Derfor peker profetiene også på Gud som et gudsbevis.

For han som virkelig er Gud, fortalte hva han en gang i fremtiden ville gjøre, og når tiden var inne lot han det skje, ned i minste detalj.

Og det er det faktisk bare Gud som kan gjøre. 

Les også: iTro – Ti tydelige Kristus-profetier i Det gamle testamentet