Ord som skaper
"Du er stygg!" Disse ordene binder Elise et helt liv. Med ordene våre har vi har makt til å binde mennesker og makt til å sette mennesker i frihet.
Jentesnakk
En gang i måneden er detjentesnakkmedElisabeth Ludvigsen her på iTro.
Like ofte blir detguttesnakk, medHans Arne Sanna.
Her tar vi opp alt det som jenter og gutter er opptatt av. Fra jente til jente, og gutt til gutt. Har du noe du ønsker å spørre Elisabeth eller Hans Arne om kan du sende en epost tiliTro@nlm.no, såsetter vi dere i kontakt med hverandre. Har du et tema du vil de skal skrive om – tips i vei!
I begynnelsen av Bibelen, i 1 Mos 1,1, står det om jordens og menneskenes tilblivelse. Gud sa: Bli lys, og det ble lys. Han SIER også BLIR det en hel verden, med lys, vann, planter, dyr og mennesker.
Gud avbildet seg selv i menneskene på en helt spesiell måte, og kanskje er det sånn at også våre ord er skapende ord. Jeg tror at det er slik, jeg tror at våre ord til og om hverandre kan skape, på godt og på vondt. Mange av oss har nok opplevd begge deler: Hvis noen setter ord på og bekrefter gode ting i livene våre, skapes det noe godt. Og på samme vis, hvis noen sier vonde ting til oss eller om oss, skapes det noe på innsiden, noe vondt.
Synes de jeg er OK nok? Er det noen som kan synes at jeg er vakker?
Vi jenter har nok en tendens til å la leppene fyke avgårde, uten at vi tenker ordentlig gjennom hva det kan bety for de rundt oss. «Kan det være så farlig om vi som venninnegjeng snakker litt om den rare jenten i klassen? Hun er jo ikke her.» Er det så farlig? Er det ikke bare harmløs moro?
Bli med meg på en kort historie: Historien handler om 12 år gamle Elise som fikk høre disse ordene fra sine klassevenninner: Du er stygg! Ordene slo rot i et usikkert jentehjerte, og de fikk gode vekstvilkår.
Tenk på denne jenten, som har sett på sitt eget ansikt i speglet med usikkerhet. Hun har tenkt: «Synes de jeg er OK nok? Er det noen som kan synes at jeg er vakker?» Hun er ikke helt fornøyd med det hun ser, og hun speiler seg i andres blikk, andres ord, på jakt etter en bekreftelse, en anerkjennelse som hun kan holde seg fast i.
La oss strebe etter å være jenter som setter andre i frihet
Her får hun høre de ordene hun frykter mest, i en verden som er så opptatt av det ytre. Etter hvert blir det ikke bare ord noen sa en gang. For Elise blir det noe hun holder for sant om seg selv, noe hun lever utifra, hun bygger det inn i livet sitt. Det hun fryktet mest at andre tenkte, ble uttalt, det ble formet i ord, og ordene kan ikke tas tilbake. Disse ordene binder Elise et helt liv.
Med våre lepper er vi i besittelse av en stor makt og et stort ansvar: Vi har makt til å binde mennesker og makt til å sette mennesker i frihet. Noen ganger må vi velge å være taus, selv om vi egentlig har lyst til å snakke. La oss strebe etter å være jenter som setter andre i frihet! La oss kappes om å hedre hverandre.
Foto: Polifemus på flickr.com
