De to siste årene har jeg gått på bibelskole.  Jeg har fått oppleve mange nye ting med Gud, sett mer av Hans karakter og hvem jeg er i Ham. Jeg har erfart Hans trofasthet, tålmodighet, sett mer av Hans hellighet og hvordan kraften i evangeliet endrer ALT i livet mitt.

Vise hvem Jesus er

Nå i høst startet jeg et nytt kapittel i livet som student. Jeg er ikke ukjent med ikke-kristne miljøer, men det har skjedd mye i livet mitt siden jeg sist levde i et. Det er noe annet nå.

Jeg har kjent på et ansvar for å på best mulig måte vise hvem Jesus er gjennom måten jeg er på. Jeg vil ikke si noe feil eller bli misforstått. Jeg tenker mye på hva jeg kan gjøre, og blir redd for å «ødelegge» deres sjanse med Jesus om jeg trår feil.

Samtidig vil jeg være genuin. Jeg ønsker ikke å framstille meg selv som en annen, på godt eller vondt.

For meg var det sjokkerende at jeg skulle føle meg så sårbar. Om jeg bare kunne vise dem hvem Jesus er. I disse tilfellene skulle jeg ønske jeg visste nøyaktig hva Jesus ville gjort. Men jeg er jo ikke Jesus!

Utilstrekkelig

En formiddag leste jeg i en andaktsbok om Moses. Da Gud kalte ham, hadde ikke Moses de egenskapene han trodde var nødvendige for å ta imot oppdraget fra Gud. Men Gud gav ham de riktige verktøyene for å fullføre jobben. Vi har også fått et oppdrag, og vi kan stole på at Gud vil sørge for akkurat det vi trenger for å fullføre det. Jeg tenkte over og fortalte Gud på hvilke måter jeg kjenner meg utilstrekkelig. Like etter ser jeg ned på den sykt kristne notatboka mi, hvor det står et bibelvers:

Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette. (Ordspråkene 3,5-6)

Det talte rett til meg. Kjenn Ham på alle dine veier. Jeg kan prøve så hardt jeg kan å leve kristenlivet. Prøve å elske min neste, prøve å være tålmodig, ydmyk, glad, fredfull, trofast, mild og god, men hvor kommer dette fra? Kommer det fra hjertet? Jeg har prøvd å gjøre det i egen kraft, men klarer det ikke. Dette er åndens frukter, og de vil spire fram som et resultat av at jeg er påkoblet stammen: Jesus.

Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. (Johannes 15,4-5)

Vi må la oss forandre

Helliggjørelsen er en livslang prosess hvor jeg har en aktiv del. Ikke at jeg gjør meg selv hellig, men jeg må tillate Den Hellige Ånd å virke i meg. Ønsker jeg å bli mer lik Jesus og vandre med Ham, må jeg lære Ham å kjenne gjennom å bruke tid med Ham.

En setning i sangen «Jesus i din nærhet» sier: «Jeg vet din ånd forandrer meg, når jeg sitter her og beundrer deg.» Det er noe å tenke over.

Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som er til glede for Gud, det fullkomne. (Romerne 12,2)

Vi skal la oss forvandle. Ikke forvandle oss selv. Jeg kan få lov til å holde meg nær til Gud, og Han skal gjøre jobben. Når jeg føler meg hjelpeløs eller at jeg ikke mestrer dette kristenlivet, må jeg huske at Jesus ikke er avhengig av at jeg er perfekt. Jeg er avhengig av at Jesus er perfekt.

Gjennom Jesu verk på korset kan jeg ha frimodighet og stå ren og rettferdig framfor Gud. Dette kan jeg hvile i.