Det største og viktigste budet er, i følge Jesus selv, å «elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv» (Luk 10:27).

 

Å elske seg selv

Det er en rimelig høy standard på alt det der, men jeg har lyst til å snakke litt om det aller siste, om å elske seg selv.

Det virker nemlig som om det henger sammen med, og kanskje er en forutsetning for det å kunne elske andre, og da må det jo være viktig. Samtidig så høres også veldig vanskelig ut!

Egil Svartdahl snakker om akkurat dette i en taleserie fra Filadelfiakirken Oslo som heter Smak av himmel. Og her kommer noe av det som inspirerte meg i den talen. Hør gjerne hele podcasten her.

 

Et sant selvbilde

Egil Svartdahl mener at for å kunne elske oss selv så må vi slutte å jage etter et positivt selvbilde. Isteden mener han vi trenger et sant selvbilde.

Han sier at et positivt selvbilde kan lede oss inn på et blindspor, for hvis vi har et selvbilde som bare rommer det som er positivt med oss, så må vi fornekte og fortrenge alle de svake og dårlige egenskapene våre.

Det funker ikke i lengden, nettopp fordi ingen av oss er perfekte.

Det viktigste er ikke å ha et positivt selvbilde, men et sant selvbilde, som rommer både våre styrker og våre svakheter. Slik er det å være menneske. For en befriende tanke!

 

Behandler andre som oss selv

Det sies at vi møter andre på samme måte som vi møter oss selv. Hvis vi dømmer oss selv, så vil vi fordømme andre. Hvis vi avviser og rakker ned på oss selv, så vil vi avvise og rakke ned på andre.

Og motsatt, hvis vi respekterer oss selv, så kan vi respektere andre, hvis vi inkluderer oss selv så kan vi inkludere andre. Og hvis vi elsker oss selv med betingelsesløs kjærlighet så kan vi elske andre med betingelsesløs kjærlighet.

Å elske noen helt betingelsesløst er det kanskje bare Gud som kan gjøre, men den formen for kjærlighet er likevel et forbilde for oss i våre relasjoner, inkludert relasjonen til oss selv.

 

Betinget og ubetinget kjærlighet

Hva er så forskjellen på betinget og ubetinget kjærlighet? Betinget kjærlighet har betingelser. Den skiller ikke mellom det jeg gjør og det jeg er.

Det vil si at når jeg ikke leverer eller presterer, men gjør dumme ting, så fordømmer og forakter jeg meg selv og synes ikke jeg fortjener å bli elsket eller likt.

Det å være menneske er å ha både sterke og svake sider.

Betingelsesløs kjærlighet derimot er når jeg elsker meg selv uansett, selv om jeg ikke alltid er glad for alt jeg sier eller gjør.

Det er å forsone seg med at det å være menneske er å ha både sterke og svake sider, med gode og dårlige egenskaper som noen ganger leverer mens andre ganger svikter.

 

Ikke selvsentrert og egoistisk

Dette handler ikke om å framsnakke en selvsentrert, egoistisk kultur, og jeg mener ikke at vi ikke skal bry oss eller be om tilgivelse når vi tråkker feil og gjør oss selv eller andre vondt.

Men det handler om å romme det å være menneske i en uperfekt verden og å akseptere at vi aldri kan bli perfekte.

Vi kan altså få lære å elske oss selv – på tross av.

Det handler om å lære å elske seg selv og andre slik Jesus gjør. Jesus elsker oss jo uten betingelser, på tross av alt vi mislykkes med og våre dårlige egenskaper, samtidig som han vil at vi skal vokse og modnes i tro og kjærlighet.

Vi kan altså få lære å elske oss selv – på tross av. Og jeg er overbevist om at det da blir lettere å elske de rundt oss også, med alle deres feil og mangler, på en slik radikal måte som vi er kalt til.