En av verdens mest kjente forfattere, J. K. Rowling, skaperen av Harry Potter-bøkene, har møtt mye kritikk fra mange kanter den siste tiden.

I en artikkel fra Dagen står det at hun blir omtalt som «kald og hjerteløs» og hun er også blitt fjernet fra popkulturmuseets «Hall of fame». Flere har kansellert henne, og hun har mottatt både dødstrusler og andre trusler.

Hvorfor? Fordi hun har engasjert seg i kjønnsdebatten fra et feministisk ståsted og fremholder et biologisk syn i saken. Blant annet har hun uttalt at transkvinner ikke er kvinner.

Les også: Har «wokebevegelsen» gjort at vi ikke tør å si det vi mener?

Hadde det ikke vært for ham ville vi ikke vært her, men så liker vi ham ikke lenger og prøver å fjerne han fra likningen. 

Skaperen fjernes

Harry Potter-entusiasmen går likevel sin seiersgang, men skaperen av hele Harry Potter-universet, får ikke «være med».

Når de ikke liker forfatteren, så fjerner de henne fra universet hun har skapt.

På samme måte er Gud «author of life», selve skaperen. Hadde det ikke vært for Han ville vi ikke vært her, men så liker vi ham ikke lenger og prøver å fjerne han fra likningen. 

Selv om det er litt ironisk, så nytes skaperverket, mens skaperen blir forkastet av enkelte Harry Potter-entusiaster.

Fjerne Gud fra likningen?

Som kristne tror vi at Gud er skaperen av hele universet, har skapt meg og deg og er allmektig (Kol 1,16-17).

Men hva skjer om vi fjerner skaperen fra skaperverket? Vi må ikke lure oss selv til å tro at skaperen ikke finnes.

Ble universet skapt ut av ingenting? I mine øyne går det ikke opp at noe kan skapes ut av ingenting.

Det er en ukjent i likningen som ikke besvares. Som kristne er den ikke ukjent, men vi har fått det åpenbart i Bibelen at Gud er evig og at det var han som skapte verden og likningen fullendes.

Det går ikke opp når man fjerner Skaperen fra likningen. Nå er det ikke slik at Rowling-motstandere ikke tror at hun finnes, men parallellen er interessant.

Plukker ut det vi liker

Noe annet som er interessant er at i begge tilfellene plukker partene ut det de liker og fjerner det de ikke liker.

I eksempelet med Harry Potter og Rowling, så ser vi at de beholder det de liker (Harry Potter-univiserset), men det de ikke liker (meningene til skaperen), tar de avstand fra.

De luker bort skaperen, men nyter likevel skaperverket. Er det litt sånn mange i dagens samfunn gjør med Gud og kristendommen også?

Det lureste er nok å ha med skaperen i likningen, han som kjenner handlingen og rollene bedre enn noen andre.

Kristne verdier som er spiselige og gode, tar man gjerne med seg og gir opphavet til noen andre enn Gud, men med en gang det er noe man ikke liker fullt så godt, velger man det bort. Skaperverket nytes, men man anerkjenner ingen skaper.

Hovedrolle i eget skaperverk

Det er ikke ofte at regissøren, forfatteren eller skaperen av et verk selv deltar i handlingen (Joda, «forfatteren», bedre kjent som «forteller’n» i Brødrene Dal er kraftig involvert i handlingen i Brødrene Dal-filmene, men det er et unntak.).

Gud derimot, har i hele verdenshistorien vært aktiv i sitt eget skaperverk. Aller mest konkret da Han kom ned på jorda som menneske i Jesus, og tok på seg hovedrollen i hele verdenshistorien. Det gjorde han ved å nagle all vår synd på korset slik at vi som anerkjenner Skaperen og hans ord, kan få arve evig liv.

Det lureste er nok å ha med skaperen i likningen, han som kjenner handlingen og rollene bedre enn noen andre. Karakterene i en film trenger veiledning av regissøren på et filmsett. Følger de ikke hans beskjeder, blir det rot.

På samme måte er det for oss. Vi trenger en skaper som kan gi instruksjoner til karakterene sine.