Jeg har ofte lurt på hvilken tjeneste jeg skal gjøre, og hvordan jeg kan bidra i kirken.

Hvilken utrustning og hvilke gaver har jeg?

Dette førte til at jeg prøvde ut mange forskjellige tjenester i ungdomsarbeidet: å styre teknikk, være vertskap og lede lovsang.

Her var det selvfølgelig noen oppgaver jeg likte bedre enn andre, men jeg gikk også med en følelse av at jeg ikke helt fant «min tjeneste».

Det var mye som var gøy, men ikke noe som jeg virkelig kjente noen ordentlig brann for.

Etter hvert fikk jeg lov til å prøve meg som leder. Dette syntes jeg var utrolig spennende. Men likevel var det noe som manglet: «Hva skal jeg være leder for?»

Jeg hadde heller ikke noe spesielt jeg var veldig god på, så det var vanskelig å finne ut hvilke områder jeg kunne lede. I løpet av denne perioden var det flere ganger at jeg tenkte: «Nå vet jeg hva jeg brenner for.»

Men like mange ganger ble jeg skuffet da jeg skjønte at det kanskje ikke var tilfelle.

Menighetsplanting

Så ble jeg introdusert for menighetsplanting.

Først syntes jeg det hørtes rart ut, og det å skulle plante nye kristne fellesskap virket som noe veldig fjernt. Jeg tenkte at det å bare starte en ekstra kirke kunne vel ikke ha noen særlig effekt.

Når jeg fikk lære om menighetsplanting, var det noe som resonerte med meg. Blant annet ved at jeg fikk se på statistikken at det å starte nye fellesskap kanskje er den aller beste måten for at nye mennesker skal komme til tro.

Jeg forsto at det ikke bare handler om å gjøre en ekstra «kristenting», men om å nå ut til nye mennesker i en bydel eller et tettsted. Det ble tent en brann for dette i meg.

Jeg skjønte ikke dette med en gang. For det vokste sakte, men sikkert i meg, og snart ble det klart for meg at det var noe annet enn det jeg var vant til. Det var mer motivasjon enn vanlig, og jeg ønsket å fortelle andre om hva menighetsplanting er for noe. Jeg forsto etter hvert at dette er noe jeg brenner for.

Les også: – Det er godt å ha ein plass der eg kan bruka tida på å sjå andre

Små steg av gangen

Poenget mitt er ikke bare å si at jeg synes det er spennende med menighetsplanting.

Poenget er at Gud leder dit han vil, ofte med små steg av gangen. Hvis han hadde sagt til meg for fem år siden: «Du brenner for menighetsplanting», hadde jeg ikke skjønt noe, og jeg hadde sannsynligvis blitt ganske overveldet.

Gud gir deg den tiden du trenger. Han leder i prosesser slik at du lærer og er klar for hva enn han ønsker å legge på hjertet ditt!