Mot strømmen
Nelson Mandela er en mann som har valgt å stå for noe selv om det koster. Det er fortsatt mennesker som forandrer verden. I 2012!
Jentesnakk
En gang i måneden er det JentesnakkmedElisabeth Ludvigsen her på iTro.
Like ofte blir detGuttesnakk, medHans Arne Sanna.
Her tar vi opp alt det som jenter og gutter er opptatt av. Fra jente til jente, og gutt til gutt. Har du noe du ønsker å spørre Elisabeth eller Hans Arne om kan du sende en epost tiliTro@nlm.no, såsetter vi dere i kontakt med hverandre. Har du et tema du vil de skal skrive om – tips i vei!
Jeg synes det er inspirerende med mennesker som våger å velge annerledes, mennesker som velger å stå for noe selv om det koster. Nelson Mandela er en sånn mann.
Han regnes for å være Sør-Afrikas frigjører. Han kjempet for rettferdighet, der det var urettferdighet og undertrykkelse som rådet. Han opplevde selv undertrykkelse, nakenhet og nederlag, han satt 27 år i fengsel, men han hadde likevel en unik tro på at han, på tross av omstendigheter hadde bestemmelsesrett over sitt eget liv.
Med murer rundt seg på alle kanter, og ingen utsikter og muligheter for frihet, holdt han fast på disse ordene: «I am the master of my fate, i am the captain of my soul». Han bestemte seg rett og slett for å styre sitt eget skip, uansett omstendigheter.
Til slutt ble det noe stort og vakkert: De bygget katedral!
Jeg har vært et par ganger i Frankrike og sett på de enorme, pompøse og utrolige katedralene der, og jeg har undret meg over hvor lang tid det må ha tatt å bygge noe sånt, som for meg virker som et uendelig og nærmest umulig prosjekt.
Her har arbeiderne gått dag etter dag etter dag etter dag, de har holdt på med et prosjekt som for mange ikke ble ferdig i deres levetid. De har bygget vegger og tak, spiker for spiker, litt og litt. Til slutt ble det noe stort og vakkert: De bygget katedral!
Nelson Mandela var over 70 år før han ble president i Sør-Afrika, men hans byggverk begynte selvfølgelig ikke i 1994. Han hadde bygget et helt liv før det, i det synlige og usynlige, i fengsel og i frihet, i latter og i gråt. Spiker for spiker, stein på stein, og til slutt ble det noe stort.
Kanskje er det sånn at i Jesus Kristus har vi det som skal til for å forandre vår verden
Vi ser sporene av mange sånne helter i vår historie. Vi sitter på skuldrene til helter som har banet veien, mennesker som har tatt tøffe valg, og som har bygget stort, ofte i det små. Og dette er det som fascinerer meg aller mest: Det er fortsatt mennesker som forandrer verden. I 2012, med all teknologi, alle systemer, all nytenkning, er det fortsatt enkeltmennesker med mot til å ta det vanskelige skrittet rett foran seg, som kan skape forandring som virkelig har betydning for sine omgivelser.
Jesus gav disiplene en umulig oppgave som sine siste ord på jorden: ALLE folkeslag. 12 disipler og kanskje noen flere på sidelinjen. Snakk om å sikte høyt! Snakk om å ha tro på et menneskes evne til å forandre! Kanskje er det sånn at i Jesus Kristus har vi det som skal til for å forandre vår verden, i stort og i smått.
Kanskje er det sånn at alle de små hverdagsvalgene, de små skrittene som virker som et usselt spikerslag, er en del av et stort byggverk? Kanskje er det sånn at når vi går sammen med han som er gitt all makt, og som har lovet å være med alle dager, da blir det umulige mulig?
