Verdensdagen for psykisk helse: Angst betyr ikke svak tro

Våren 2025 ble jeg henvist til DPS (distriktspsykiatrisk senter) og fikk diagnosen sosial fobi, også kjent som sosial angstlidelse.

Hverdagslige situasjoner som å gå på jobb, til butikken eller rundt i nabolaget ga meg sterke fysiske reaksjoner.

Men hva mener jeg med «fysiske reaksjoner»?

Som å stå på en scene – hele tiden

Se for deg at det er noen få minutter til du skal på en scene foran et stort publikum.

Pulsen øker, kvalmen stiger og kroppen begynner å skjelve. Tankene spinner: «Hva om jeg sier noe dumt? Ser de at jeg er nervøs?»

Dette er en angstreaksjon, og det er helt normalt å kjenne på i uvante situasjoner.

Mange unngår å fremføre noe på en scene fordi disse reaksjonene er så ubehagelige. Bare det å skulle gjennomføre kan føles som en stor indre kamp.

For noen kommer de samme fysiske reaksjonene også i helt vanlige situasjoner, så sterkt at det preger livet. Når dette varer over tid, kan det være snakk om en angstlidelse, ifølge Helsenorge.

Sosial angstlidelse

For meg føltes det ut som om jeg hele tiden hadde et rampelys på meg. Som om alle så på meg og la merke til hver minste ting jeg gjorde.

Det var så stressende og utmattende at jeg begynte å unngå stedene der jeg følte meg vurdert av andre. Og jo mer jeg unngikk, jo verre ble det, fordi unngåelse bekreftet at disse situasjonene var farlige. Og til slutt føltes helt vanlige steder umulige å være på.

Angsten vokste i løpet av tre år, og før jeg visste ordet av det, styrte den hele livet mitt. Den bestemte hvem jeg kunne snakke med og når jeg kunne gå ut av leiligheten.

Fra utsiden kan angst kanskje virke enkelt: «Det er jo bare irrasjonell frykt, du vet jo at det ikke er farlig.» Men å leve med angst føles som å leve i en alternativ virkelighet.

Tankene som løp i hodet mitt, var som stemmer utenfra. Jeg fryktet alle rundt meg tenkte det samme som jeg gjorde. Alt tolket i verste mening.

«Frykt ikke»

Midt i alt dette ble det vanskelig å komme til Gud.

I kristne sammenhenger hører man ofte: «Det står «frykt ikke» 365 ganger i Bibelen – en for hver dag.» Det er ment som en oppmuntring, men for meg ble det som et bevis på at jeg ikke strakk til.

Angst handler jo nettopp om frykt. Jeg skammet meg for å ikke klare å leve opp til det jeg hørte i kirka. Jeg tenkte: «Hvis jeg virkelig stolte på Gud, ville jeg jo ikke hatt angst.»

Det jeg etter hvert ble minnet om av en venninne, er at Gud vil ha hele meg. Ikke bare de dagene jeg føler meg sterk og «kristen nok». Han vil ha tårene, usikkerheten, kvalmen, de skjelvende hendene og de dagene jeg føler meg mislykket.

Når jeg begynte å åpne meg for Gud, forandret ikke alt seg over natten, men det ga håp. Å ha Han med i prosessen mot å bli frisk gjorde at jeg ikke følte meg alene.

Med tiden fikk jeg mot til å gå igjennom eksponeringsterapi og å ta utfordringene som psykologen ga meg.

Gud vil møte oss når vi har det tøft og Han skammer seg ikke over oss, selv om vi skammer oss over oss selv.

Verdensdagen for psykisk helse

Helsenorge oppgir at 15 prosent av befolkningen oppfyller kriteriene for en angstlidelse i løpet av et år. Likevel snakker vi lite om det i kristne sammenhenger.

Angst er ikke bare «å være litt nervøs», det kan legge store begrensninger på livet, og påvirke både relasjoner, skole, jobb og andre viktige områder i livet.

Derfor trenger vi å snakke om det. Vi trenger å si høyt at angst finnes, også i kirka. At det er lov å slite og å kjenne på de ubehagelige følelsene. At vi kan komme til Gud med hele oss, ikke bare de «fryktløse» sidene.

Til deg som kjenner deg igjen i dette: du er ikke alene. Å slite med angst er en psykisk lidelse, ikke et tegn på svak tro. Du trenger ikke skjule det for Gud, og du trenger ikke klare alt selv.

Det finnes hjelp å få gjennom helsevesenet, i samtaler med mennesker du stoler på, og ikke minst i å legge hele livet, også frykten, i Guds hender.

I dag, på Verdensdagen for psykisk helse, vil jeg minne deg på at du er elsket akkurat som du er. Gud vil ha hele deg, også på dagene du føler deg minst verdt. Han har ikke glemt deg, og Han slipper deg ikke.

Trenger du noen å snakke med?

Det er mange som sitter klare for å snakke med deg om du trenger råd, veiledning eller støtte, når som helst på døgnet.

• Mental Helse Hjelpetelefon: 116 123 (alle aldre, anonymt og gratis, åpent døgnet rundt)
• Kors på Halsen: 116 111 (for barn og ungdom under 18, anonymt og gratis, åpent døgnet rundt)
• SnakkOmPsyken.no (chattetilbud drevet av Blå Kors)