UP Tilbake
MC-misjonæren

MC-misjonæren

I dag er de pansrede dørene i inngangen til Holy Riders åpne. Nå har MC-klubben Holy Riders overtatt lokalene tyskerne bygde under 2. verdenskrig. 

Tema

Tema for iTro i juli er «Hellig». Dette er også tema påsommerens UL, som starter 29. juli i Kongeparken.

Holy riders  er en kristen motorsykkelklubb (MC-klubb) som startet i 1981.

– For å unngå å bli mistatt som en kriminell bevegelse, som mange biker-klubber, ofte feilaktig, blir forstått som, skiller Holy riders mellom biker-klubber og MC-klubber. De kaller seg en MC-klubb.
– På det meste har de hatt over 900 medlemmer. I dag er de 500, fordelt på 18 avdelinger i Norge, tre i Sverige og én i Tyskland.
– Den årlige samlingen kalles pilegrimstreffet, og er i år i Sarons Dal, Vest-Agder.
– Klubben er alkoholfri, og den er åpen for alle uansett alder, kjønn, eller kirkelig tilhørighet.(Kilde: holyriders.no/Wikipedia)

Bak panserdørene på Holmlia i Oslo står Sigurd Nilsen mellom lyden av lær, lukten av olje og fukten fra vannet som renner langs fjellveggen i verkstedet som fyller den første av tre etasjer.

I dag er det mekkekveld hos Holy Riders. Nilsen er stolt av å være en del av klubben.

– Jeg føler meg naken uten vesten, sier den «hellige rytteren» med en ivrig, men sliten stemme.

Langs veggene i «Hula», som klubben kaller lokalet, er det mekkebåser. I båsene står klubbmedlemmer og skrur på syklene sine før sesongstart 1. mai. Det er den offisielle åpningen av MC-sesongen i Norge.

Evangelist

Sigurd Nilsen har vært i klubben lenge. Nå er han ikke her først og fremst fordi han er glad i å skru på motorsykler, men fordi han vil fortelle mennesker om Jesus.

– Jeg er ikke så veldig glad i å mekke lenger. Nå er jeg her først og fremst forå møte mennesker, og fortelle dem om Jesus, sier han.

Han lener segpå døra til bønnerommet, i etasjen over verkstedet, og forteller om hvordan han og kona kjører rundt på motorsykkelen og treffer mennesker.

– Hun liker godt å sitte bakpå når jeg kjører, sier Sigurd og smiler til kona som står og steker vafler. Hun er også medlem, selv om hun ikke kjører motorsykkel selv. Han skryter av henne, og hvor flink hun er til å snakke med mennesker. Han har vært heldig, sier han. Når de to kjører rundt har han en stor tilhenger bakpå sykkelen, og de stopper så ofte de kan, for å treffemennesker langs veien.

– Det er mange som ikke har sett enmotorsykkel med tilhenger før. Så da begynner de å spørre, sier Sigurd. Og da svarer han. Når de ser det store korset på ryggen hans, begynner de å spørre om dét istedenfor. Og da svarer han. Igjen.

– Når de ser ryggmerket vårt, vet de hva vi står for. Da begynner praten, for alle har en lengsel etter Gud, sier Sigurd. Det har han erfart, både når han er ute og kjører og når de reiser på treff. Folk vil prate. Selv det som for mange er skumle bikere. Mange av de Sigurd møter har hatt en tro før, men har blitt skuffet over Jesus, og forlatt troen. De har fått Jesus i halsen.

– Noen sier at de er skuffa over Jesus, men du har ikke møtt Jesus hvis du har fått han i halsen. Da har du møtt mennesker, sier han.

Sammensveiset

Nede i verkstedet igjen. Der sitter franske Andy på gulvet og sveiser en stiv bakramme på Triumph-sykkelen til en kompis.

– Du sveiser som en prest, sier Gjermund Kristensen. Det mener han som et kompliment. Han har på seg skinnvesten. Den er nesten ikke slitt. Den har ikke rynker, og er ikke blitt blank ennå. Slik skinn blir når det er slitt. Han har bare vært medlem i ett år.

– Hvorfor var du ikke medlem før?

– Fordi jeg ble kristen i voksen alder. For å bli med i klubben må du først være «prospekt» i ett år. Det er en slags opptaks- prøve. Et år der de ikke er fullverdige medlemmer, men likevel er med på det klubben gjør. For å fortjene merket på ryggen må du være en personlig kristen, og være villig til å oppføre deg slik det er skrevet i statuttene.

– I statuttene står det for eksempel at vi ikke skal drikke alkohol når vi har på oss vesten. Vi skal også oppføre oss ordentlig og være gode forbilder i trafikken, forteller Sigurd Nilsen. Når prospektene har vært gjennom et år som prøvemedlemmer kan de bli tatt opp i klubben. Minnet sitter ferskt for Gjermund Kristiansen. Han ble tatt opp som medlem i fjor.

– Opptakelsen til klubben kan best forstås som en misjonærinnvielse, forteller Sigurd Nilsen. For det er det de først og fremst er og blir: misjonærer.

Mc-treff

Hver sommer samles alle Holy Riders-medlemmene i Norge og Sverige på Pilegrimstreffet. Et klubbtreff der fellesskapet bygges, men de er også synlige utenfor dette treffet. De reiser i kolonne ut og treffer mennesker. De vil være der folk er.

De siste ti årene har det vært en skiftning i fokus i klubben. De har gått fra å være en kristen MC-klubb til å bli noe som ligner mer på en misjon- sorganisasjon. De er disipler. Og de ønsker å snakke med adre om Jesus. Sigurd forteller at de blir invitert på mange andre treff. Det er spesielt: at de, en MC-klubb, blir invitert på treff med biker-klubbene.

MC-klubbene er interesseklubber for motorsykkelfolk, mens bikermiljøet er hardere, ofte assosiert med småkriminalitet. På disse treffene setter Holy Riders opp telt, der folk kan komme, drikke kaffe og prate. Praten handler ofte først om sykkel og mekking, men Sigurd prøver å vri temaet over til Jesus.

– Alle har en lengsel etter Gud, sier han. Igjen.

Kanskje har du sett en biker-bibel? Holy Riders har så langt trykka 50 000 eksemplarer av de. Nå er lageret snart tomt. De har alltid en på innerlomma. Og de deler de raust ut. I sommer kommer det nye.

Gamle gubber

Det er få unge som blir med i klubben. Forgubbing i miljøet, kaller klubbmedlemmene det. Vi hører uttrykket flere ganger i løpet av kvelden. De fleste medlemmene er i 40-årene og eldre, og blir ikke yngre. De har innsett at de ikke har vært så gode på å rekruttere unge. Det kommer nye medlemmer, men de er stort sett voksne. Det de sliter med å skaffe er unge medlemmer. Mekking og sykler var mer populært før, nå har det blitt dyrere med sykkel, forsikring og lapp.

– Jeg fikk meg en billig moped i god tid før jeg var 16. Etter det har det bare balla på seg, sier et av medlemmene.

– Det er ikke sånn nå lenger, sier Sigurd Nilsen.

Foto: Bård Kristian Bøe

 

Du vil kanskje også like:

Siste fra hver kategori