Matematikken styrker troa

Jørgen Sjaastad (27) er av den typen du fort plasserer i nerdebåsen når du hører hva han driver med; doktorgrad i realfagdidaktikk.

– Hva i all verden er det?
– Det handler om formidling av realfag. I praksis vil det si at jeg bruker et par år på å forske, skrive noen artikler, lese en del og undersøke litt sjøl, forklarer Jørgen. Jeg vet ikke hvor mye mer jeg vil spørre, for jeg har en følelse av at svarene vil gå litt over hodet på meg.

I praksis er Jørgen langt i fra en nerd, han er smilende, lattermild, utadvent og i aller høyeste grad sosialt oppegående. Det eneste som kanskje gjør at han skiller seg litt ut er at han snakker om matte med kjærlighet og varme i stemmen.

– Jeg valgte matte fordi jeg har en smart mamma, som skjønte hva som var best for meg, sier Jørgen, og ler.

– I utangspunktet var jeg ikke så interessert, men fant ut at det passa perfekt. Jeg tror det er Guds ledelse, og jeg tror Gud brukte mamma og andre forbilder for å få meg inn på sporet, sier han.

– Jeg har lyst til å ære Gud med det jeg kan, og jeg tror at gjennom dette får jeg bety mest for verden, sier Jørgen.

Det må være noe større bak

– Hva betyr det for troa di at du er matematiker?
– Den har blitt litt mer styrka faktisk, av infløkte matematiske grunner jeg ikke skal gå inn på.

Jeg ser helt sikkert ut som et stort spørsmålstegn, for Jørgen gliser og fortsetter forklaringen.

– Det er rett og slett noen matematiske sammenhenger i naturen som bare er for utrolig til å være sant, det må være noe større bak. Da opplever jeg at det blir bekrefta når jeg leser om Gud i Bibelen.

Jørgen har stort sett det samme forholdet til Gud og troa si nå, som før han begynte å studere matte. Og på fritida er han engasjert i Misjonssalen i Oslo.

 

– Føler du noen gang at du må skru av hjernen når du går på møte?
– Ikke i det hele tatt. Jeg opplever at Bibelen bekrefter det jeg mener er intellektuelt sett korrekt. Det kan faktisk hende at jeg blir litt ekstra aktiv i tenkinga, og bestemmer meg for at nå skal jeg se dette fra et litt «ekstra logisk» ståsted. Jeg er utsatt for mye god forkynnelse som også holder stand logisk, sier Jørgen.

Kollegaene mine vet selvføgelig at jeg er kristen

– Hvordan er det å være kristen på jobben?
– Kollegaene mine vet selvfølgelig at jeg er kristen, svarer Jørgen kontant.

– Selvfølgelig?
– Ja, jeg er veldig tydelig på sånt. Det at jeg er kristen er så stor del av livet mitt at det er like naturlig at de får innblikk i det som i andre ting i livet mitt når vi blir kjent.

Jørgen syns kollegaene er veldig respektfulle overfor han som kristen.

– Hver gang de kommer inn på temaer hvor kristne har et kontrovers ståsted blir det gjerne henvendt mot meg, og sagt på en veldig forsiktig måte. Det går ofte på typiske etiske ting, samliv, alkohol og sånn. Plutselig kommer de på, Jørgen er jo her, og da legger de det frem på en mer nyansert måte, forklarer Jørgen.

– De er kanskje ikke så nysgjerrige som jeg hadde håpa, men det hender de stiller spørsmål, heldigvis.

Det viktigste er å bli gode venner, og vitne både med det man er og det man sier

– Hvordan vil du evangelisere for matematikere?
– Jeg tror ikke det er så annerledes enn for mannen i gata. De jeg omgås er overraskende normale, et tverrsnitt av befolkninga. Jeg tror det viktigste er å bli gode venner, og vitne både med det man er og det man sier.

– Ingen spesielle tema som fungerer ekstra godt overfor enn matematiker
– De matematiske små vindunderne i naturen syns også de er litt rart. Der er de fascinert på samme måte som jeg er det.
Jørgen tror ikke på at man kan diskutere folk til kristendom. Han er ikke så interessert i apologetikken, men kaller seg heller en evangelist, som liker det ærlige, personlige vitnesbyrdet best.

– Troen er en gave som blir gitt oss, understreker han. – Men selvfølgelig er det en hjelp for mange at Bibelen lar seg forklare, sånn som man gjør i apologetikken. Gjennom det kan noen la muren falle litt.