Lovsynger med alvorlig kreft

 

For to år siden hadde Svein Brede hatt litt vondt i ryggen i en del uker. Det nærmet seg UL hvor bergensgutten skulle delta som forsanger. Det gledet han seg til.
– Men rett før UL fikk jeg beskjed om at jeg hadde kreft med spredning til skjellettet. Legene opererte vekk en nyre og noen lymfeknuter. Jeg forsto med en gang alvoret, sier Svein Brede som har blitt operert flere ganger, har gått gjennom kraftige kurer med cellegift, har fått stråling og blitt behandlet på andre måter.
– Jeg har hatt veldig mye smerter, sier han stille.

Vi møter 26 år gamle Svein Brede på UL. Denne gangen er han med i lovsangsteamet. Men han synes ikke det bare er lett å synge lovsang.
– Jeg har hatt mye tvil. Bitterhet har jeg også kjent. Jeg har ropt høyt til Gud om hjelp, og synes at han ofte har skuffet meg, sier Svein Brede.
De to årene med kreft – med flere tilbakefall og en mengde tøffe behandlinger – har gjort noe med troen til Svein Brede. Før var det mer selvsagt å tro at Gud var der og at han var med.

Jeg vil gjerne formidle håp

– Jeg kom til et punkt for en stund siden hvor jeg lurte på om det var verdt å satse på Gud. For han svarte jo ikke. Men etter hvert innså jeg at det ikke var noen vits i å gå rundt og være bitter. Men jeg skal innrømme at det går i bølger, litt avhengig av formen. Det er vanskeligere å slåss mot bitterheten når sykdommen virkelig gjør vondt.

På UL holdt Svein Brede et vitnesbyrd. Han fortalte åpent om sin sykdom, sine nedturer og fortvilelse.
– Det var tøffere enn å holde et vanlig vitnesbyrd. Du deler veldig personlige ting, ting du vanligvis ikke sier til hvem som helst. Så det var en påkjenning. Men jeg har alltid likt at mennesker er direkte og ærlige, sier ting som det er. Det ville jeg også gjøre.

– Hva var budskapet ditt?
– Jeg vil gjerne formidle håp, også til dem som sliter med andre ting enn sykdom, som brutte relasjoner, skilsmisse og andre vanskelige ting. For når jeg nå ser tilbake, kan jeg se at Gud har vært med meg, sier Svein Brede.

– Hvordan har du opplevd at Gud har vært nær?
– Det handler mest om helheten når jeg ser tilbake. Men jeg har også opplevd spesielle ting. Ei venninne av meg fortalte at hun hadde hatt gjentatte drømmer om at jeg var på sykehus. Det fortalte hun akkurat da jeg ble syk. Og så har jeg fått hilsener og oppmuntringer og bibelvers som har betydd mye for meg, sier Svein Brede.

For et år siden dro Svein Brede også til UL. Planen var at han skulle være forsanger. Og han gledet seg etter flere harde runder med behandling.
– Men etter to dager på UL hadde jeg så vondt i ryggen at jeg måtte ta noen undersøkelser. Da oppdaget de et tilbakefall i ryggen. Legene fant ut at svulstvev trykket på ryggmargen jeg var i ferd med å miste følelsen i beina, og på vei til å bli lam. Da ble jeg operert dagen etter, sier Svein Brede.

Når jeg i min situasjon kan lovsynge Gud, bør de fleste andre også kunne gjøre det

Det gjorde sterkt inntrykk på deltakerne på UL at Svein Brede plutselig havnet på operasjonsbordet. Han fikk mye forbønn under møtene.
– Hvordan opplever du å være på UL denne gang?
– Jeg synes det er bra. Det jeg alltid har likt med UL, er å møte igjen mennesker jeg kjenner, som folk fra Fjellhaug. Og så er møtene ufattelig gode, det er bra kvalitet på gjennomføringen av arrangementet. Konsertene er også flotte.

– Orker du å få med deg alt som skjer?
– Nei, ikke alt. Før var jeg alltid med på absolutt alt. Nå trenger jeg mer hvile. Da synes jeg det er bedre å prioritere det beste.

Hele livet har Svein Brede vært en del av Salem i Bergen. Han har en sterk familiær tilhørighet til Misjonssambandet – og har også gått på Fjellhaug bibelskole.
– Hvordan opplever du å bli møtt i forsamlingen?
– Det er mange som sier at de ber for meg og husker på meg. Jeg setter stor pris på det og synes det er godt. Men det er også noen som ikke sier noe om sykdommen min eller spør hvordan det går. Jeg synes det er litt rart, men tenker at de sikkert ikke vet hva de skal si. Det betyr mye for Svein Brede å møte mennesker som sier at de tenker på han eller ber for han.

Det er mange som sier at de ber for meg og husker på meg

– De trenger ikke å si så mye. For jeg kan jo også bli lei av stadig å fortelle hvordan situasjonen er. Når jeg er med kamerater, så er det viktig for meg ikke å snakke om sykdommen. Da prøver jeg å late som om alt er bra og glemme sykdommen. Jeg vil bare ha det gøy og trivelig.

I dag har ikke legene lenger noe håp å gi Svein Brede om at sykdommen kan helbredes. Behandlingen han nå får, skal først og fremst bremse utviklingen av kreften, holde sykdommen i sjakk. Men likevel har Svein Brede håp.
– Selv ufattelige fysiske smerter og prøvelser går ganske greit når du har et håp om å bli frisk. Når håpet blir borte, er det mer fristende å gi opp. Jeg vet at Gud kan gjøre mirakler. Hvis ikke jeg hadde trodd det, hadde det ikke vært vits i å tro på Gud i det hele tatt.

– Hva tenker du om fremtiden?
– Jeg tar en dag av gangen, og prøver å ha det så godt som mulig. Men det er viktig for meg å bidra. Derfor valgte jeg å stille opp som forsanger, etter å ha gått noen runder med meg selv. Jeg må kunne stå for det jeg synger, sier Svein Brede som tror det er viktig at han stiller opp som forsanger.
– Når jeg i min situasjon kan lovsynge Gud, bør de fleste andre også kunne gjøre det.

Foto:Kari Eklund