Krigenes lærdom
Det står mye om krig i Det gamle testamentet. Er disse krigstekstene egentlig noe vi kan lære noe av?
Tema
Temaet på iTro i januar er «Action!«.
Knut Kåre Kirkholm eransatt påFjellhaug Internasjonale Høgskolei Oslo, som også driver bloggen «På sporet av sannhet«.
iTro har tidligere skrevet saken «Krig i GT» om Gud som en kriger og en kjærlig Gud.
Rom 15,4 sier at «alt som før er skrevet, er skrevet for at vi skal lære av det». Men når vi åpner vår Bibel og leser, kan vi av og til komme i tvil om denne påstanden. For kan vi virkelig lære noe av de mange og grusomme krigstekstene i GT?
Jeg tror de fleste vil svare ja på det spørsmålet, men de vil svare ganske forskjellig dersom vi ber dem beskrive hva man kan lære. Ateisten Richard Dawkins vil si at vi lærer at Gud er et avskyelig vesen som vi må skygge unna.
Andre vil si at disse tekstene lærer oss at GT hører hjemme i en eller annen primitiv fortid og ikke har noe som helst å si til oss som lever i dag. Gud er jo tross alt kjærlig, tolerant og aksepterer alt og alle…
Nei, jeg er føreren for Herrens hær. Nå er jeg kommet.
Jeg tror vi må tenke annerledes. Jeg tror vi må ta disse tekstene på alvor og lese dem på deres premisser. Og når vi har gjort det må vi tillate at de justerer vår oppfatning av Gud.
I mitt arbeid med noen av disse tekstene har Josva 5,13-15 blitt en viktig tekst. Israel har krysset elven Jordan og skal til å innta det lovede land – Kanaan. Det skal de gjøre ved Guds hjelp, med sverd i hånd. Israel skal være Guds redskap til å felle dom over syndene til folkeslagene i Kanaan (5 Mos 9,5). Før krigen begynner møter Josva en utsending fra Herren, en mann (engel) med løftet sverd.Josva og engelen samtaler:
Josva: Er du med oss eller med fiendene våre?
Engelen: Nei, jeg er føreren for Herrens hær. Nå er jeg kommet.
Dagens lærdom fra tekstene om krig er atGud er hellig
Vi merker oss svaret («Nei!»). Herren er ikke på lag med noen. Men nå har han kommet og det må man forholde seg til.
Nøkkelen er Josvas reaksjon: «Da falt Josva ned med ansiktet mot jorden». Han tilbad og stilte seg til tjeneste: «Hva har min herre å si til sin tjener?» Han bes om å ta av skoene, et uttrykk for ærefrykt, og Josva gjør som han får beskjed om.
Jeg tror denne teksten lærer oss det viktigste om krigstekstene. Gud er ikke på lag med noen, han er nemlig Gud. Og når han kommer kan vi reagere på to måter. Enten gjør vi som Josva og faller ned i tilbedelse, eller så gjør vi som folkeslagene i Kanaan. Vi prøver å kjempe mot ham. Da er vi dømt til nederlag, noe som tydelig kommer fram i krigstekstene.
Så dagens lærdom fra tekstene om krig er at Gud er hellig. Når han kommer for å holde dom er det kun én riktig måte å reagere på, nemlig å falle ned i tilbedelse.
