Kan jeg øve på å høre Guds stemme?

Hei! Ungdomspastoren min har begynt med en ny «praksis». Det går ut på å høre Guds stemme. Man skal gå sammen to og to og etter ett minutt fortelle den andre hva man følte den Hellige Ånd fortalte deg. Ungdomspastoren mener man bør si: «Jeg vet ikke om dette er fra Gud eller ikke, men jeg følte at Gud fortalte meg at…» Jeg reagerer likevel på denne fremgangsmåten, samt tanken om at man må «trene» seg opp, eller «åpne opp de tette rørene». Hva tenker dere om dette? Jeg finner ikke dekning for en slik praksis i Bibelen, men finner det heller ikke lett å direkte tilbakevise dette.

På forhånd takk.

Hei, og takk for spørsmål!

Du poengterer som rett er at det ikke er dekning for en slik praksis i Bibelen, og nettopp det er et veldig viktig poeng. Vi ser aldri at noen personer i Bibelen øver seg eller blir opplært på denne måten, og nettopp det er noe som peker i retning av dette ikke er noe som er nødvendig eller som vi skal gjøre.

Kanskje kan noen bruke 1 Sam 3:1-11 som eksempel og argumentere for at Samuel måtte trenes i å høre Gud tale, men i dette tilfellet var det jo ingen tvil hos Samuel hva han hørte – han trodde jo det var et annet menneske som talte til ham! Han visste bare ikke at det var Gud – men stemmen hørte han tydelig nok.

Og det er dette vi ser gjennom hele Bibelen – når Gud taler, levner han ikke tvil om hvem som taler eller hva som blir sagt.

Uheldig praksis

Det fortelles aldri i Bibelen om at noen «mener at de føler at Ånden kan ha sagt…» eller at «jeg er usikker på om dette er fra Gud eller ikke». Jeg mener at en slik språkbruk og praksis som du beskriver er veldig uheldig, av flere grunner.

For det første ser vi som sagt aldri en slik praksis i Bibelen.

For det andre tror jeg en slik språkbruk vil føre til mer forvirring enn oppbyggelse. Dersom man er usikker på hva Gud har sagt og ikke, vet man jo ikke hva man skal forholde seg til.

Dernest mener jeg det er uheldig å stadig gå rundt og lete etter konkrete budskap fra Gud i alle store og små ting, særlig når det gjelder andre menneskers liv.

Det kan være vanskelig å sortere i våre egne tanker og følelser, og det kan være svært uheldig å komme med budskap til andre som «vi føler» er fra Gud – vi kan føle og mene så mangt, uten at det kommer fra Gud.

Da er det bedre å studere det som vi allerede vet med sikkerhet at Gud har sagt: Bibelen. Gud har talt tydelig til oss i sitt ord (Heb 1:1-2), og kunnskapen Bibelen gir oss setter oss i stand til å gjøre valg og leve våre liv i tråd med hans vilje (2 Tim 3:14-17).

Han kommer nær oss

Til sist vil jeg si at det er ikke våre gjerninger som fører oss nærmere Gud. Evangeliets budskap er det stikk motsatte: Gud kom oss nær!

Han steg ned til oss, fordi vi aldri kan nå opp til ham. Dypest sett kan ikke vår innsats føre oss nærmere ham. Derfor mener jeg at det å sette seg fore å lære seg slike teknikker for å bli særlig mottagelig for budskap fra Gud rett og slett ikke er gjennomførbart.

En kan være stille og reflektere

Når dette er sagt, har jeg også lyst til å påpeke at i den tiden vi lever i, hvor vi alltid er online og påkoblet og vi stadig blir bombardert med inntrykk, kan det noen ganger være vanskelig å samle tankene.

Det kan være godt å være stille og reflektere over Guds ord – og det å være stille kan være noe vi i vår tid godt kan øve oss i!

Når vi har det fredelig og stille kan det være lettere for oss å konsentrere seg og ta til seg av Guds ord. Men dette er jo en rent tankemessig øvelse for å hjelpe på konsentrasjonen, og ikke noe spesielt åndelig.

Så en slik praksis som du beskriver ungdomspastoren din legger opp til, mener jeg det er god grunn til å være skeptisk til og ikke delta i.

Hilsen Yngve Litleskare Leine