Jevnlig påfyll
På en skitur hadde jeg fått i meg for lite mat. Opp den siste bakken sa det plutselig stopp. På samme måte kan det være om man ikke får "åndelig påfyll" jevnlig.
14. november 2014
Det å «gå tom» er et kjent uttrykk, spesielt blant idrettsutøvere og mosjonister. Før en langtur eller en konkurranse er det viktig å spise riktig og rikelig med mat som holder energinivået oppe.
Dette er grunnleggende for en god start på turen, enten det er et sykkelritt eller en lang fjelltur. Selv om måltidet er tilstrekkelig en stund, vet vi at vi vil trenge påfyll etter en stund.
Selv om jeg hadde spist før jeg tok turen ut, holdt det ikke hele turen
Er det ikke slik med det åndelige maten også? Det er ikke nok å ”spise” masse på søndagen, ved å gå i kirka, be og lese i Bibelen, og tro at det holder ut hele uka.
En dag jeg var på skittur til Kikutstua i Nordmarka fikk jeg virkelig kjenne det på kroppen, hva det vil si å gå tom. På vei tilbake til Sognsvann kjente jeg at kroppen ble tyngre og tyngre. Jeg ville rekke den neste T–banen, så jeg fortsatte å gå.
Opp den siste bakken sa det plutselig stopp. Jeg hadde ikke sjans til å gå videre. Jeg ble kvalm, kroppen skalv og alt tydet på at jeg hadde gått tom. Etter at jeg fikk trykt i meg nista, der jeg stod, midt i bakken, kom jeg meg videre.
Dette var en nyttig erfaring. Selv om jeg hadde spist før jeg tok turen ut, holdt det ikke hele turen. Lærdommen er at vi må ha jevnlig inntak av det som gir energi og styrke. En halv banan i halvtimen eller en neve med nøtter og rosiner funker fett! Og så er det viktig å spise det før du kjenner at kroppen trenger det.
Det er de gangene jeg har nedprioritert tiden med Jesus, at jeg går på en smell. Jeg går tom
Noen ganger kjenner jeg på det samme når det gjelder å ta til meg åndelig føde. Det er viktig med et næringsrikt måltid før en langtur og det er bra for oss med et stort måltid; et møte med tale, bønn og lovsang. Dette kan vi kjenne er oppbyggende og vi kan kanskje ”leve på det” ut i uka.
Men vi trenger mat hver eneste dag. Uansett om hverdagen byr på store eller små utfordringer, trenger vi å få energi og styrke fra Han. Det er de gangene jeg har nedprioritert tiden med Jesus, at jeg går på en smell. Jeg går tom. Kjenner meg svak og sårbar. Når jeg så kommer til Han, eller rettere sagt, gir Han lov til å komme til meg, det er da jeg merker hvor sulten jeg egentlig var.
Det er når djevelen frister Jesus til å gjøre steinene om til brød Jesus sier:
”Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.”
(Matt 4, 4)
Kanskje kjenner vi oss sultne og blir fristet til å fylle oss med andre ”ting” som ikke oppbygger og styrker. Da må vi huske på det Jesus sa til han som fristet han.
Til slutt:
