Jesus går foran
– Han har mange farger, bemerker Egil Svartdahl. – Og som en diamant har han veldig mange fasetter. Man blir på en måte aldri ferdig med å betrakte og beundre Jesus.
Vi møter Egil Svartdahl på en kafé i Oslo en vårdag i april. Han er pastor i menigheten Filadelfia og skal tale på årets UL.
I tillegg til å være en av Norges mest profilerte pastorer, er han også en av dem som sier at han følger Jesus.
Jesus var synlig og tydelig i mitt barndomshjem
– Jesus var en del av livet mitt fra tidlig av. Han var ganske enkelt en del av familien min. Troen på ham preget hvordan vi brukte tiden vår, pengene våre, og hvordan vi brydde oss om andre mennesker. Det var ikke bare en hobby vi drev med på siden av alt annet. Jesus var synlig og tydelig i mitt barndomshjem.
Foreldrene til Svartdahl hadde vært misjonærer i India før han ble født, og faren ble senere pastor og leder av Pinsevennenes Ytre Misjon. Alt lå kanskje til rette for at unge Egil også skulle velge Jesus?
Det var viktig for meg at troen kom innenfra
– Det var helt nødvendig for meg at dette ble personlig for meg. Svartdahl øker litt i fart og intensitet. – Jeg kunne ikke bare si at jeg var en kristen fordi foreldrene mine hadde vært misjonærer.
Jeg måtte på et tidspunkt si at jeg var en kristen fordi jeg trodde på Jesus. Det var viktig for meg at troen kom innenfra. At det å følge Jesus var mitt personlige valg. 14 år gammel, etter å ha tenkt på dette valget en stund, gikk jeg frem på et møte sammen med broren min, bøyde kne og gav mitt liv til Jesus.
Jeg tror at Jesus er Guds sønn, at han har stått opp fra de døde, og at han lever
Etter denne stunden og frem til i dag har det vært mange år, valg og hendelser i livet til Svartdahl. Hva er det som gjør at han da valgte, og fremdeles velger, å følge Jesus?
– Det er sikkert mange sosiologiske og psykologiske svar på hvorfor jeg ble en kristen, forteller Svatdahl. Men det at jeg er en kristeni dag, er dypest sett fordi jeg tror at evangeliet om Jesus Kristus er sant. Jeg tror at Jesus er Guds sønn, at han har stått opp fra de døde, og at han lever. Dette forholder jeg meg til somen sannhet. Og jeg forholder meg til Jesus som sannheten. Jeg har ikke noe behov for å være salig i min tro dersom den er basert på en løgn. Da håper jeg at noen slår meg i hodet med noe hardt sånn at jeg våkner. Jeg har ikke noe behov for å gi livet mitt for noe som ikke er sant. Svartdahl tar en pause og stopper opp.
– Men det enkle og mer følelsesmessige svaret på hvorfor jeg følger Jesus er at han har vunnet hjertet mitt. Jo mer jeg lærer Jesus å kjenne, og desto tettere på ham jeg kommer, desto mer begeistret blir jeg. Det er en utenkelig tanke for meg at jeg ikke skulle følge ham og tjene ham.
Mine ressurser, mine talenter, mine gaver, mine penger, og dermed mitt liv er dypest sett ikke mitt
– Hvem er denne personen som engasjerer slik?
– For meg er Jesus først og fremst frelser.Han har frelst meg, tilgitt syndene mine og gitt meg det evige liv. Etter dette grunnleggende utgangspunktet, har det også vært viktig formeg å gjøre Jesus til min Herre. Han er allerede herre, Svartdahl legger vekt på ordene: – menjeg må gjøre ham mer og mer til Herre i mitt liv. Jesus tar seg ikke bare til rette. Der møter Jesus motstand hvis ikke jeg selv lar ham komme til. Personlig vil jeg at Jesus skal være Herre i mitt liv, at han skal være min leder.
Svartdahl ser opp og betrakter litt før han fortsetter: – Det betyr at når Jesus kommer inn i livet mitt, er det ikke bare for å gå etter meg, men at jeg heller ønsker at han skal gå foran meg. På en grunnleggende måte håper jeg at jeg har overgitt livet mitt i hans hender. At jeg har gått fra å være eier til å være forvalter av det livet han har gitt meg. Dette betyr at mine ressurser, mine talenter, mine gaver, mine penger, og dermed mitt liv dypest sett ikke er mitt, men at det er Jesus som eier det. Jeg forvalter dermed livet mitt etter eierens interesser.
Jeg gleder meg til UL!
Når Svartdahl legger kursen mot UL til sommeren, hva er det da han kommer til å dele der med deltakerne?
– Det spørsmålet kom litt for tidlig, smiler han. – Jeg pleier å sette av litt tid i mai/juni for å be og for å spørre Gud hva det er han vil jeg skal formidle på stevnene og festivalene jeg skal tale på om sommeren. All erfaring tilsier at hvis man bare hører etter, så har Gud veldig mye på hjertet. Jeg gleder meg til UL!
Foto: Bård Kristian Bøe