Jesus – en outsider

Han er ikke som noen andre nå, og han var ikke som noen andre da han levde på jorda. Han var Guds sønn. Og han var menneske. Bare så langt kvalifiserer han til en outsider. Men det var ikke nok med det. I tillegg ble han født i en stall. Han rømte fra kong Herodes. Han var en som gikk opp i fjellet for å be. Han sa spesielle ting, som at han skulle dø. Stå opp. Og komme igjen. Jesus brydde seg ikke om hva andre tenkte om han. Han var sannheten. Jesus så outsiderene. Og han var en selv.

Han var ikke redd for at han ikke hang med kule nok folk

Han var ikke  redd for at han ikke hang med kule nok folk. Eller om han var bra nok. Han lot ikke andre bestemme hvor mye han var verdt. Jesus var ikke redd for å bli stempla som en outsider.

Så hva med å lære litt? Hva med å se folk uten å tenke på hvordan de ser oss? Hva med å hjelpe de som ikke kan gi igjen? Hva med å si det som trengs selv om det ikke blir populært?

 Hva med å ikke være så redd for å være annerledes?

Å ville det er ikke det vanskeligste heller

Det er jo  lett å si. Å ville det er ikke det vanskeligste heller. Men å leve sånn – det er en utfordring. Jesus har gjort det før oss. Han veit hvordan det er. Hvilke utfordringer vi møter på. At det er vanskelig å følge han, det er han fullt klar over. Noen ganger er det greit å huske på at det ikke bare handler om å følge Jesus. Vi går med Jesus. Han går med oss. Da er vi outsidere sammen da.

Ill.foto:  © marinini – Fotolia.com