Jentene som forandra meg

På ungdomsskolen ble jeg vant til at det som ble sagt om ei jente når ho var i samme rommet ofte var noe helt annet når ho ikke var der. Jeg tenkte mye på hva jentene i klassen sa om meg når jeg ikke kunne høre det. Resultatet var at jeg aldri følte meg trygg på de. Var jeg egentlig god nok?

Og resultatet var at baksnakking var naturlig for meg. Det var helt vanlig å fortelle hverandre alt vi tenkte var negativt ved de andre jentene vi egentlig var venninner med.

Jeg skjønte fort at disse jentene, de kunne jeg stole på

Så begynte videregående.  Jeg hadde valgt en kristen internatskole i Grimstad, og der fikk jeg ganske raskt gode venninner. De var ganske tydelige på at de ikke syns baksnakking var greit, fordi Gud ikke syns det er greit. Og når jeg kunne finne på å snakke nedsettende om andre fikk jeg fort høre det. Jeg tror ikke de sa fra helt direkte, men jeg skjønte av responsen at det ikke var noe å fortsette med. Vi dreiv bare ikke med sånt.

For meg var det veldig annerledes. Jeg skjønte fort at disse jentene, de kunne jeg stole på. Når de ikke snakka dritt om andre når de var borte, var sjansen stor for at de ikke gjorde det om meg heller. Jeg ble tryggere, følte jeg kunne stole på de, og lærte mye om hva slags jente jeg virkelig ønska å være, gjennom vennskapet med disse.

I dag får jeg vondt inni meg med en gang jeg sier noe dumt om andre. Jeg klarer ikke alltid la være, men jeg vil så gjerne være ei som ikke baksnakker, og det går oftest veldig bra. Jeg vil være ei å stole på, og ei som andre kan være ærlige med og sårbare overfor, fordi jeg holder tett.

Vær ei sånn som tør å si fra at du ikke liker det, på en god måte

Og noen ganger,  når jeg er skikkelig frustrert, sinna eller lei meg fordi noen har gjort eller sagt noe dumt, da snakker jeg med ei god venninne, eller mannen min om det. Jeg tror ikke det er bra for oss å undertrykke alle kjipe følelser, men jeg tror heller ikke det er bra å slenge med leppa om alt stygt jeg tenker om andre til alle og enhver. Det har blitt løsninga mi, og kan jo være et praktisk tips til deg.

For meg har det vært utrolig godt å lære av venninnene mine at vi kristne jenter skal kjennetegnes ved at vi ikke baksnakker, men bygger hverandre opp. De er forbilder for meg, og jeg håper at jeg kan være et forbilde for andre også.

Så dagens oppfordring fra meg til deg er: Vær ei sånn jente som ikke baksnakker, men som andre kan stole på og tørre å være ærlige med. Og vær ei sånn som tør å si fra at du ikke liker det, på en god måte. Lykke til!

Ill.foto: © Igor Mojzes – Fotolia.com