– Jeg var skapkristen fram til jeg var 25 år

Øyvind Nesje (34) er lege og daglig leder for Bibelkveld Oslo, en tverrkirkelig, ukentlig bibelundervisning i regi av Ungdom I Oppdrag.

Han underviser selv i Bibelen og deler troen sin frimodig med andre.

Sånn har det ikke alltid vært.

– Jeg var skapkristen jevnt over gjennom hele oppveksten, forteller Øyvind, som er fra Salangen i nærheten av Bardufoss.

– Den største gru var om noen skulle spørre meg om jeg var kristen.

Vred seg unna

Akkurat det skjedde en dag etter en gymtime i 7. klasse, da han var alene igjen i garderoben med en gutt i klassen.

– Han spurte meg om jeg var kristen, og jeg begynte å vri meg unna. Jeg svarte: «Det spørs hva du mener med det. Hvis du mener en sånn kristen som ber masse hver kveld, så er jeg ikke det.» Så fant jeg eksempler på ulike typer kristen jeg ikke var. Men jeg kunne heller ikke si at jeg ikke var kristen. Så jeg svarte aldri på spørsmålet, forteller han.

Populær på skolen

Øyvind var ikke vant til at tro var noe man snakket om.

I tillegg hadde han en sterk sosial identitet som en av de beste i klassen og i fotball. Han var populær og hadde mange venner.

– Jeg følte at jeg hadde mye å tape hvis folk fikk vite at jeg trodde på Gud, forklarer han.

Likevel var det en tro der hele veien. På slutten av videregående gjorde særlig Ringenes Herre-bøkene at han ble sikker på at Gud finnes.

– Eventyrverdenen i Ringenes Herre pekte på en realitet som er mye finere enn den vi ser. Jeg tenkte at hvis man kan ha en fantasi om noe vakkert, så må det ha rot i noe virkelig. Fantasien kan ikke bli vakrere enn hva det kommer fra. Så Gud må være opphavet til alle vakre fantasier, resonnerer han.

Turte ikke å dra

Frimodigheten lot derimot vente på seg.

Da han begynte på medisinstudiet i Trondheim som 22-åring lot han være å dra på en kristen konferanse for medisinstudenter, i frykt for at noen skulle spørre hva han hadde gjort i helgen.

– I første klasse turte jeg ikke å dra, selv om jeg hadde lyst. Det ble for flaut hvis folk fikk vite at jeg hadde vært der. Året etter turte jeg å dra, men jeg gruet meg til å snakke om det til mine ikke-kristne venner.

«Er du kristen?!»

I fjerde klasse på studiet var det en klassevenninne som utbrøt høyt under en forelesningspause: «Øyvind, er du kristen?!»

Jeg tror kanskje Gud la opp til noen sånne situasjoner, for at jeg skulle slutte å være så redd for det.

– Jeg var ikke vant til å ha så manges oppmerksomhet på at jeg var kristen på en gang. Så det var litt sånn: Ahh, måtte du si det? Men jeg tror kanskje Gud la opp til noen sånne situasjoner, for at jeg skulle slutte å være så redd for det.

– I dag hadde det ikke gjort meg noen ting, jeg hadde heller ønsket det. Jeg vil at folk skal vite hva jeg tror på.

Overmoden for bibelgruppe

Det var ikke før høsten 2012 at Øyvind ble fri fra frykten. Det hadde vært en veldig lang prosess, med mange små steg på veien.

Noe løsnet for ham da han leste Se det i øynene av CS Lewis, og det førte til at han ble med i en bibelgruppe. Det var han overmoden for.

Han fikk også erfare den høsten at Den hellige ånd rørte ved hjertet hans, og at Gud ga ham en ny kjærlighet for folk rundt seg.

– Jeg tror jeg aldri hadde hørt om det før, at man kunne bli fylt av Guds kjærlighet for noen, på en ikke-romantisk måte. Det var mind blowing å oppleve, og veldig trosstyrkende, sier han.

Store forventninger til Gud

Tre år senere begynte han på Fjellbibelskolen på Hemsedal Høyfjellssenter, som har betydd mye for hans vandring med Gud.

Jeg fikk en åpenbaring på at Bibelen er gitt oss fra Gud, og at vi kan stole på den 100 prosent.

– Jeg hadde skikkelig store forventninger til Gud, og de ble overgått. Én ting var at jeg fikk en åpenbaring på at Bibelen er gitt oss fra Gud, og at vi kan stole på den 100 prosent. Alt som står der er sant.

– Det andre var at Gud utfordret meg til å overgi hele legegreia. Med bare et halvt år igjen av utdannelsen var det kjempeskummelt å utsette siste turnus for andre gang. Hva ville folk tenke? Det var jo ikke det at jeg ikke taklet presset, men jeg ønsket å fortsette å være med på team i Hemsedal etter bibelskolen. Så jeg sa til Gud at jeg var villig til å overgi det, forteller han.

Oppdaget at kameraten var kristen

Julen etter bibelskolen snakket Øyvind med en barndomskamerat hjemmefra. Han trodde de hadde snakket sammen om livets store spørsmål i oppveksten.

– Jeg spurte om han trodde på Gud, og han svarte ja. Det overrasket meg veldig. Så jeg spurte hvor lenge han hadde trodd på Gud, og det var visst hele livet. «Men hva med kjernen i evangeliet, at Jesus døde for oss og sto opp igjen?» Jo, han trodde på det også, forteller Øyvind, som hadde blitt sjokkert over svaret.

– Det betyr at han har trodd på Gud hele tiden mens vi hang sammen. Det viser hvor trykket ned dette er. At troen bør være privat.

– Gud har vært tålmodig

I dag unner han alle kristne søsken å vite at de kan stole helt på Bibelen, og gå på de løftene som er der. Fordi tro handler om å ha tillit.

– For min del har det vært en ekstremt langtrukken prosess å komme dit, og det er mye jeg kunne spart meg for om jeg bare sto fram som kristen for hele klassen. Men Gud har vært tålmodig med meg, sier han.