Ikke følg hjertet ditt!

Hva er det gode liv? Hva skal jeg gjøre med livet mitt? Hvem bestemmer? 

Du bestemmer – gjør det som gjør deg glad! Det er budskapet vi hører, hver dag. Budskapet er blitt en del av vår kultur og tradisjon. Men er dette alltid sant? 

Provokatøren

Jesus fikk ofte kjeft av fariseerene og de skriftlærde. I Matteus 15 prøver de enda en gang å sette ham fast. Disiplene og Jesus hadde nemlig droppet å vaske hendene før de spiste, og det var det spesifisert i forskriftene og tradisjonen at de skulle. 

Jesus snur samtalen; «Og hvorfor bryter så dere Guds bud på grunn av deres egne forskrifter?» Han sikter her til en praksis der fariseerene utnyttet familiesplid og arveoppgjør til å tjene penger, og dermed ugyldiggjorde budet om å hedre sin far og mor. 

Fariseerende ble nok ganske provoserte, disiplene ble litt bekymra. Men Jesus stopper ikke her. Han tar den enda lenger, så langt at også vi kan kjenne at vi blir provoserte. 

«Skjønner dere ikke at alt det som kommer inn i munnen, går ned i magen og forsvinner ut dit det skal? (V.17)»

Ja – han snakker om dritt her, kloakk rett og slett.

«Men det som går ut av munnen, kommer fra hjertet, og det gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falsk vitnesbyrd, spott.»

Blir du provosert?

«Disse tingene gjør mennesket urent. Men å spise uten å skylle hendene gjør ikke mennesket urent.» 

«Følg hjertet ditt» høres kanskje ikke like tiltalende ut lenger? 

Jesus har en evne til å være mild, men samtidig sterkt provoserende. Jeg tror vi trenger det like mye som fariseerne. For problemet, det deler vi. Vi vil gjerne bestemme reglene selv. 

Noen av tradisjonene på Jesu tid kan virke rare for oss. Nåtidens tradisjoner og kulturelle normer virker mer rasjonelle og enkle å forstå, men årsaken til dette er nok i stor grad fordi de er nettopp det, våre tradisjoner. Disse kan også lure oss. «Lev et godt liv, gjør det som gjør deg lykkelig – så lenge det ikke skader andre er det greit.» Våre egne tanker, følelser og drømmer kan rett og slett fordra oss. Det vi trodde var det riktige, trenger absolutt ikke å være det. 

Autoriteter

Men hva mener Jesus? Er alle følelser, drømmer og hjertesukk syndige? 

Nei.  

Jeg tror noe av det viktige her er hvor man finner sin identitet, og hvor man finner autoritet. Det å være en disippel handler om å sette det Jesus sier og mener (som vi kan lese om i Bibelen) som den høyeste autoritet. Selv når det strider mot det man selv tenker er det beste. For vi har ikke alltid riktig. Ganske ofte leder våre egne motiver, tanker og følelser oss helt feil vei. 

Det er nok ikke mange som tenker at «I dag vil jeg synde!», men vi sliter alle til tider med å stole på at det Gud sier er det beste for oss, faktisk er det. 

Vi må stole på ham, ikke på oss selv. Da blir det også spesielt og fint når Bibelen forklarer at Den Hellige Ånd bor inne i oss som tror. Vi får hjelp, vi får faktisk et nytt hjerte!

«Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet.» Esekiel 36,26

Det strider kanskje mot alt samfunnet forteller oss. Du finner ikke deg selv i dine egne innerste drømmer og tanker. Du finner deg selv når du overgir din synd, din kloakk rett og slett, til Gud, og lar Han forme deg. Da blir du slik du var skapt til å være.