Hvis du er som meg kjenner du det litt i magen når ordene «Bibelen», «lesing» og «rutiner» i samme setning.

En urørt Bibel

Selv om jeg tror at Bibelen er både sann, levende og relevant, hender det at den blir liggende urørt i perioder av livet mitt. Og rutinene mine på å lese den kan gå litt som berg- og dalbanene i Tusenfryd. Opp og ned.

Men jeg kjenner også mennesker som leser hver eneste dag. Det er beundringsverdig.

Roald Zeiffert er forsker ved Høyskolen for ledelse og teologi (HLT) og har forsket på ungdommer som er aktive i norske bedehus og frikirker. Gjennom intervju med mange av disse har han kommet frem til tre grupper.

Tre grupper bibellesere

De dedikerte, de frustrerte og de distanserte.

• De dedikerte mener Bibelen er viktig. De leser Bibelen ofte og opplever en sammenheng mellom at de ønsker å lese den og at de oppnår det.
• De frustrerte er også overbevist om at Bibelen er viktig, men får ikke til å lese den jevnlig.
• De distanserte mener ikke at Bibelen er så viktig og vil derfor naturligvis ikke lese den så ofte.

Zeiffert ønsket å undersøke hvorfor noen ble dedikerte bibellesere, mens andre forble frustrerte. Han oppdaget raskt at de dedikerte skilte seg ut på ett viktig punkt.

De var en del av et bibellesende felleskap.

Felleskap fungerer

De frustrerte fortalte ofte fortellinger om at de hadde vært på leir eller festival og blitt inspirert til å lese den, men tilbake i hverdagen og alene med Bibelen var det vanskelig å få til en rutine.

Mange av de dedikerte hadde bibellesende felleskap på daglig basis, ofte gjennom et kristent kollektiv, for eksempel et såkalt disippelhus.

I tillegg deltok de oftere i bibelgrupper, gudstjenester, var mer etisk konservative og langt mer engasjert i kristne aktiviteter. De som bodde sammen i kollektiv gikk gjerne i ulike kirker.

Ulik forståelse av Bibelen

Mens de dedikerte har en opplevelse av at Bibelen gir mening, strever ofte de dedikerte med å kunne forene tro og vitenskap, skapelse og evolusjon. De kunne også være uenig i Bibelens etikk.

De frustrerte får ofte et blandet forhold til Bibelen, for selv om de tror den er sann, bærer de på skuffelse.

Ungdommer fra for eksempel Misjonssambandet oppgav at de var skuffet over seg selv og sin egen utilstrekkelighet, mens ungdommene fra frikirkelige miljøer ofte kunne være skuffet over Bibelen: «Hvorfor er ikke Ordet mer levende?»

Zeiffert håper å se at både de distanserte og de frustrerte kan gå over til gruppen av de dedikerte.

Bibellesende kulturer for alle aldre

Han mener at kirkeledere og ungdomsledere i stedet for å gi ungdommene en følelse av at de burde lese, heller bør skape bibellesende kulturer og strukturer.

Han trekker frem disippelhus som et forslag, men også andre bibellesende grupper.

For de distanserte er det nemlig felleskapet som er det viktigste. Dersom bibellesningen blir en viktig del av det som skjer i fellesskapet tror Zeiffert at også de distanserte vil få opp øynene for Bibelens relevans og viktighet.

Han understreker også at dette er viktig for alle aldre, både tenåringer, studenter og voksne.

Dersom du ønsker å lese hele Zeiffert sin doktorgrad kan du gjøre det her.