Den japanske kunstformen «kintsugi» kan lære oss noe på Verdensdagen for psykisk helse

I dag, på verdensdagen for psykisk helse, vil jeg introdusere dere for den japanske kunstformen og filosofien kintsugi.

Kintsugi kommer av:

• kin (金), som betyr gull, og
• tsugi (継ぎ), som betyr å reparere eller føye sammen.

I kintsugi bruker man gull for å reparere keramikk som har fått skader eller blitt ødelagt. Resultatet er at leirkaret ser finere ut etterpå enn før det ble ødelagt.

Fremfor å dekke over eller skjule skader, vil man i kintsugi omfavne og fremheve dette som en del av objektets unike historie. Ingen kar er helt like, for ingen har den eksakt samme skaden og dermed heller ikke den eksakt samme fortellingen.

Har jeg noen verdi når jeg er så ødelagt?

Sjansen er stor for at du bærer med deg sår og skader fra livet. For noen har livet vært ganske spart for nedturer, for andre er det vanskelig å se de gangene det faktisk har gått bra.

Noen av disse skadene kan være så store at man føler seg fullstendig knust og ubrukelig. Du kan tenke: «Har jeg noen verdi når jeg er så ødelagt?»

Det oppriktige og ærlige

Kintsugi gir oss et bilde på at det slettes ikke er tilfelle. Skadene dine er en del av deg, og nettopp dette gjør deg til et menneske.

Et sant, ærlig menneske med unik verdi og skjønnhet.

Et sårbart, sprukket leirkar som Gud har fikset og gjenopprettet, slik at Han kan vise sitt liv gjennom deg. Ikke i det plettfrie, men i det oppriktige og ærlige.

Den slags ærlighetsteologi tenker jeg er ekstra viktig å huske på under denne verdensdagen.