I russetida

Vi har kommet godt ut i mai og årets russ er også godt ut i russefeiringen. Russebuksene ser vi stort sett over alt. Vi blir litt misunnelige. Det ser så bekymringsløst ut. Det er jo det det skal være. En tid der man slipper å tenke, og bare kan ha det gøy. Men er de dagene i mai i slutten av 3. klasse så bekymringsløse og fine som vi vil ha det til?

Gjør russebuksa at Bibelen ikke gjelder for en liten måned?

Ordene russ og russetid gir meg blanda følelser. De minner meg om noen uker som var litt av hvert. Det var gøy. Det var kjipt. Det var lærerikt. Det var dumt. Det var digg. Det var stress. Jeg savner russebuksa, russebilen, og grilling utafor russebilen i russebuksa. Ellers er det mye jeg ikke savner.

Når man er russ har man en unnskyldning for å gjøre ting man ellers ikke ville gjort, men hvordan funker dette når man er kristen? Gjør russebuksa at Bibelen ikke gjelder for en liten måned? Nei, det gjør den ikke. Bibelen og alt som står i den gjelder.

Det er mye som liksom blir greit å gjøre i russetida. Ting som man ellers ikke synes er så greit. Og etterpå er det også greit å ha gjort det, for man var jo russ. Det kan bli litt «What happens i Vegas, stays in Vegas» bare at vi bytter ut «Vegas» med «russetida».

– Det handler om å vite hva du står for, og la det gjenspeiles i livet i russetida, sa Caroline Johansen til iTro idetteintervjuet for halvannet år siden.

Det er lov å være den man vil være selv om man er russ

Det er lov å mene noe i russetida også, man behøver ikke sette meningene og holdningene sine på vent. Russetiden er ikke verdt å ofre integriteten sin for. I russebuksene blir man ganske like, men det betyr ikke at man må gjøre det som «alle andre» gjør. Det er lov å være den man vil være selv om man er russ.

Les om kristenrussen her:nkss.no

Foto: Bård Kristian Bøe