UP Tilbake
I fangenskap

I fangenskap

Vi lever i 2012, i "en moderne verden", men fortsatt blir kvinner ofre for menneskehandel. Å Gud, hjelp meg til å bli en som setter andre fri!

Jentesnakk

En gang i måneden er detjentesnakkmedElisabeth Ludvigsen her på iTro.

Like ofte blir detguttesnakk, medHans Arne Sanna.

Her tar vi opp alt det som jenter og gutter er opptatt av. Fra jente til jente, og gutt til gutt. Har du noe du ønsker å spørre Elisabeth eller Hans Arne om kan du sende en epost tiliTro@nlm.no, såsetter vi dere i kontakt med hverandre. Har du et tema du vil de skal skrive om – tips i vei!

I dag vil skriver jeg om noe som ligger på hjertet mitt, noe som smerter meg dypt. Det er et tema som man kan si ikke hører til i en tenårings verden, men likevel berører det utallige tenåringer og barn verden over. Temaet er menneskehandel.

I vår moderne  verden møter vi en ufattelig virkelighet der det i 2012 er flere slaver enn noensinne tidligere i verdenshistorien. 27 millioner mennesker lever som slaver, kneblet og bundet på de groveste og mest utenkelige måter. 27 MILLIONER, mange barn, de fleste under 18 år. Det er ekstremt høye tall, og tallene har for lengst innhentet oss på vårt kontinent, i vårt land og i våre byer.

Kvinner i våre byer blir utnyttet på det groveste

De er fortapte , nakne og fremmede – de er i fengsel. Kvinner i vår verden, på vårt kontinent, i vårt land og i våre byer blir utnyttet på det groveste, frarøvet sin verdighet, knust på alle måter: Knust hjerte, knust kropp, knust ånd. Utnyttet utallige ganger på en dag, der mange blir gravide og må gjennomgå smertefulle aborter fordi bakmennene bestemmer det. Her får de nærmest ingen tid til å komme seg igjen. Andre bærer fram barn som selges til høystbydende, noe som godt kan være en pedofil mann fra Saudi-Arabia (eller et annet land).

Vi lever i 2012, i «en moderne verden». Slaveriet ble avskaffet for lenge siden, ingen vil så mye som tenke i de baner. I alle fall ikke på overflaten. Men i det skjulte kan vi ta oss rettigheter, utnytte, bruke, forkaste, nedgrave og knuse hverandre med en grovhet som ikke har noen ende.

Mange av de samme folkene ropte Korsfest! Korsfest!

Historien om Jesus  som rir inn i Jerusalem utfordrer meg enormt. Folkemengden er i ekstase. Kongen de har ventet på, han som skal fri dem fra romerne, han som skal bygge opp igjen tempelet, han som er Messias er kommet!

De hyller ham som konge når han kommer på eselet, de roper HOSIANNA og legger palmeblad utover veien der han skal ri. Men bare noen dager senere har hosiannaropene stilnet. Det som da ropes er: «KORSFEST, KORSFEST»!

Mange av de samme folkene ropte, men denne gangen la de ikke ut kappene sine, de la ikke ut palmeblader. De påla han byrden av et tungt kors som han selv måtte bære gjennom folkemengden (den samme folkemengden), helt til det ble så tungt at det ikke gikk lenger. Jesu liv og hans hjerteslag var enormt utfordrende og mange var ikke villig til å betale prisen.

Er mine hosiannaropbillige og lettvinte

Det var mange  billige hosiannarop som stilnet og mange lettvinte hosiannarop som ble til korsfestelsesrop. Det får meg til å tenke på mitt eget liv..

Er mine hosiannarop billige og lettvinte? Er det sånn at når det virkelig gjelder, når jeg tvinges til å handle, for eksempel i møte med urett, så stilner mine rop, eller jeg endrer tone og begynner å rope om korsfestelse?

Å Gud, hjelp  meg til å bli en som setter andre fri!

Foto: Moyan_Brenn på flickr.com

Siste fra hver kategori