UP Tilbake
I apostlenes fotspor

I apostlenes fotspor

Apostlene evangeliserte, men først ba de.

Jeg har lyst  til å fortelle deg om et bibelvers. Noen ganger snakkes det om at den første tiden i kirken var alt så bra. Sånn var det ikke. De var mennesker som oss. De var glade og frimodige, men de var og fylt av frykt, bekymringer og tvil. Og derfor blir jeg inspirert når jeg leser Apostlenes gjerninger 4,31:

Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd og talte Guds ord med frimodighet.

Tenk å være på et bønnemøte der bygningen skjelver, du går ut på gata og evangeliserer frimodig fordi du er fylt av Den hellige ånd. Det hadde værtnoe!

Forhistorien til dette verset er at Peter og Johannes har blitt truet til å sutte å fortelle evangeliet om Jesus av noen mektige prester og menn. Deres enkle svar er at vi kan ikke la være (4,20a). Når de så kommer til fellesskapet av kristne og forteller om hva som har skjedd bryter de alle ut i en bønn om at Gud må beskytte dem slik at de kan fortsette å fortelle om Jesus, og at tegn og under må skje i Jesu navn. Og Gud svarer!

Ved å bli matet og formet av Guds ord kan vi rope ut i bønn om at Gud må gripe inn i hverdagen

For at vi  skal bli frimodige og få en iver til å evangelisere tror jeg Gud har gitt oss noen gaver han bruker. To av disse er bibel og bønn.

For å få en økt iver og frimodighet til å evangelisere tror jeg Gud bruker bibelen til å forme oss, inspirere oss og sende oss ut i verden. Ved å bli matet og formet av Guds ord kan vi rope ut i bønn om at Gud må gripe inn i hverdagen. At han må holde sin beskyttende hånd over oss og hjelpe oss til å møte utfordringene. Poenget er ikke om stedet der vi ber rister, eller ikke. Jeg tror heller vi skal søke Gud i bønn for å si det vi har på hjertet så kan han svare slik som han vil.

For Jesus er ingen ting umulig. Derfor er heller ingen ting umulig når vi går sammen med han

Men kanskje vi  kan lære noe annet av dette verset. Kanskje må vi tenke at det å dele troen vår med andre ikke begynner idet vi møter kompiser, eller veninner på skolen. Kanskje det heller begynner idet vi setter oss ned med Guds ord og ber, både alene og sammen med andre. I Johannes evangeliet snakker Jesus om at uten han kan vi ingen ting gjøre (Joh 15).

For Jesus er ingen ting umulig. Derfor er heller ingen ting umulig når vi går sammen med han. Heller ikke at vi skal få frimodighet til å dele troen vår med de som er rundt oss i hverdagen. Det fikk apostlene og de første kristne oppleve. Da er det ingen grunn til at ikke vi skal be om og få oppleve det samme.

Ill.foto: © frenchfx – Fotolia.com

Siste fra hver kategori